Forslagene i statsbudsjettet hva gjelder nytt skatteregime er det redegjort for her.
LNVK har gått igjennom de viktigste delene av forslaget til statsbudsjett for vår organisasjon:
Tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft til vertskommunene
I statsbudsjettet for 2022 ble det som kjent vedtatt innført en særavgift for landbasert vindkraft på 1 øre per produserte kWh. I statsbudsjettet har regjeringen gitt en nærmere redegjørelse for kriteriene for tilbakeføring av avgift og oppfølgning.
Det er Skatteetaten som står for innkreving av avgiften på landbasert vindkraft fra konsesjonærene. Inntektene fra produksjonsavgiften tilbakeføres gjennom utbetaling fra NVE til vertskommunene. Tilbakeføring av produksjonsavgiften til vertskommuner tar utgangspunkt i den geografiske plasseringen av vindkraftverkene. For kommunekryssende vindkraftverk vil fordelingen av avgiftsbeløpet fra kraftverket (produksjon i kWh * 1 øre) fordeles mellom kommunene basert på installert effekt i de enkelte turbinene som er geografisk plassert i den respektive kommune. På denne måten mottar kommuner med kommunekryssende vindkraftverk en forholdsmessig andel av kraftverkets avgiftsbeløp. Det er ikke klageadgang når det gjelder tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft til vertskommunene.
Økte bevilgninger til NVE
Regjeringen foreslår 724,5 mill. kroner i driftsbevilgning til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette kan bidra til å få ned behandlingstiden på konsesjonssøknader også på vindkraft.
Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet også svart ut en rekke anmodningsvedtak. LNVK har merket seg følgende i Støre-regjeringens forslag:
Vindkraft på land – innlemme planlegging og bygging av vindkraftverk i plan- og bygningsloven
Vedtak nr. 143, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven.»
Oppfølging av dette anmodningsvedtaket omtales i budsjettproposisjonen til Kommunal- og distriktsdepartementet.
Regjeringen opplyser at Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeider om et høringsnotat med forslag til oppfølging av hvordan vindkraft framover skal behandles både etter energiloven og plan- og bygningsloven. Notatet vil bli sendt på høring høsten 2022. Etter høringen vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det er ikke realistisk at en lovendring vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2023.
Vindturbiner i industriområder mv. – justering av avstandskrav
Vedtak 723, 10. juni 2022
«Stortinget ber regjeringen vurdere nedjustering av avstandskrav ved utbygging av lave vindturbiner i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.»
I Meld. St. 28 (2019–2022) Om vindkraft på land, ble det foreslått en minsteavstand til bebyggelse på 800 meter. Ved behandlingen av meldingen, jf. Innst. 101 S (2020–2021), uttalte en samlet komité blant annet: «Det kan likevel vurderes etablering av vindmøller på industriområder. Da vil avstandskravet på 800 meter kunne fravikes.»
Selv om avstandsbegrensningene som ble foreslått i Meld. St. 28 (2019–2020) ikke er juridisk bindende krav, men uttrykk for prinsipper som skal legges til grunn for forvaltningen fremover, uttaler Olje- og energidepartementet at departementet vil legge disse til grunn for konsesjonsbehandlingen av vindkraft fremover.
Vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon
Vedtak 724, 10. juni 2022
«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.»
Departementet opplyser å ville vurdere nærmere potensialet for småskala vindkraftproduksjon i industriområder, havner og ved annen infrastruktur. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Vindkraft på land – garantistillelse for opprydding av vindkraftanlegget
Vedtak nr. 145, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte utrede og fremlegge for Stortinget alternativer for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av vindkraftanlegget.»
Departementet viser til at flytting av tidspunktet for garantistillelse for nedleggingskostnadene til et tidligere tidspunkt enn innen tolvte driftsår som er vanlig praksis i dag, vil gi økte kostnader for konsesjonær og dermed fordyre ny fornybarutbygging, uten at det gir nevneverdig redusert risiko for at det ikke settes av tilstrekkelige midler til nedlegging. Departementet finner derfor ikke å foreslå endring av gjeldende praksis:
«Opprettholdelse av dagens krav om sikkerhetstillelse innen tolvte driftsår gir etter departementets vurdering en god balanse mellom risiko for samfunnet og kostnader for konsesjonæren. Dagens ordning med valgfrihet blant ulike garantiordninger for økonomisk sikkerhetsstillelse gir konsesjonær valgfrihet og lavest kostnader. Dette kan være spesielt viktig for mindre aktører. Departementet legger vekt på at muligheten for å velge mellom ulike ordninger gir en viktig fleksibilitet, samtidig som det ivaretar tilstrekkelig sikkerhet for garantien. Departementet vurderer at muligheten for å bruke ulike garantiordninger, slik det praktiseres i dag, bør opprettholdes. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
LNVK vil følge det videre arbeidet med statsbudsjettet i regjeringen og Stortinget.