De to sakene knytter seg til innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, og oppfølging av inntektssystemutvalgets forslag i NOU 2022: 10 om å inndra inntekter fra eiendomsskatt på energi- og petroleumsanlegg.
Basert på uttalelser og signaler fra regjeringen, er kommunene gitt klare forventninger om at disse sakene skulle avklares i forbindelse med RNB. LNVK er derfor både skuffet og overrasket over regjerings utsettelse i dag.
Konsekvensen av Regjeringens utsettelser er at kommunene forblir i uvisse om hva de får igjen for å stille sine naturressurser til disposisjon – stikk i strid med Energikommisjonens anbefalinger og føringer fra Stortinget
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble sendt på høring 16. desember 2022, med frist 15. mars 2023. I høringsnotatet ble det i utgangspunktet lagt opp til at grunnrenteskatten skulle få virkning fra 2023.
I sitt høringssvar støttet LNVK innføringen av grunnrenteskatt, men var kritisk til innretningen på forslaget. Mens forslaget gikk ut på at grunnrenteskatten skulle fordeles til hele kommunesektoren, er det LNVKs klare syn at det er vertskommunene – altså de kommunene som blir bedt om å avstå sine naturressurser til vindkraftanlegg – som må tilordnes de deler av grunnrenteskatten som skal gå til kommunene. Dette er i tråd med Energikommisjonens anbefalinger i NOU 2023: 3 – Mer av alt raskere, der en enstemmig kommisjon skriver at «[e]n av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon, og da særlig vindkraft på land, er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk».
Energikommisjonen anbefaler derfor:
«Kommisjonen anbefaler at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet»
LNVK hadde store forventninger til at Regjeringen ville følge opp forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, og hensynta Energikommisjonens anbefalinger, i forbindelse med RNB.
Regjeringen opplyser imidlertid i RNB at innføringen av grunnrenteskatten utsettes til 2024:
«I lys av mellom anna innspel frå høyringa og tidsomsyn, tek regjeringa sikte på å foreslå grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for Stortinget haustsesjonen 2023, med verknad frå og med inntektsåret 2024. Utsetjinga påverkar ikkje den vedteke aukinga frå 1 til 2 øre/kWh i produksjonsavgifta på landbasert vindkraft for 2023»
LNVK er kritisk til at innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft trekker ut tid. Rettferdige økonomiske rammebetingelser er – slik Energikommisjonen skriver – avgjørende for lokal oppslutning om nye vindkraftutbygginger, og dermed også avgjørende for det grønne skiftet.
Oppfølging av inntektssystemutvalgets forslag om å inndra eiendomsskatteinntekter fra energianlegg
Inntektssystemutvalget foreslo i NOU 2022: 10 at vertskommunenes naturressursinntekter skal inngå i inntektsutjevningen, herunder inntekter fra konsesjonskraft, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Utvalget foreslo det de kalte en «moderat utjevningsordning» med en 10 % symmetrisk utjevning.
LNVK tok i sin høringsuttalelse kraftig til motmæle mot utvalgets forslag. og fremhevet at forslaget vil
- gi mer statlig styring og mindre lokaldemokrati
- true det grønne skiftet
- påskynde sentraliseringen
- overføre inntekter fra distriktskommunene til de mest sentrale kommunene
- innebære et brudd på samfunnskontrakten mellom vertskommune og storsamfunnet
- innebære et brudd på et mer enn hundre år gammelt, vellykket regime
- forskjellsbehandling av vertskommuneinntekter og eierkommuneinntekter fra samme kraftanlegg
For de kommuner forslaget angår, er det skapt en usikkerhet rundt disse naturressursinntekter og eiendomsskatt som er skadelig også for kommuners tilslutning til nye tiltak som vil kreve ytterligere arealbeslag og naturinngrep. Kommunene kan ikke lenger regne med at disse inntektene vil vare som vederlag for evigvarende naturtap.
Inntektssystemutvalgets forslag er også stikk i strid med anbefalingene fra Energikommisjonen, jf. ovenfor.
LNVK hadde derfor klare forventninger om at Regjeringen ville forkaste inntektssystemutvalgets forslag uttrykkelig gjennom forslaget til RNB, i tråd med en rekke signaler i ¾ år. Når Regjeringen nå utsetter å ta stilling til forslaget i ytterligere ett år (til våren 2024), vil denne usikkerheter vedvare unødvendig lenge.
Denne usikkerheten vil i seg selv medføre lokal motstand mot utbygginger som er nødvendig for det grønne skiftet. Det er dårlig distriktspolitikk, dårlig miljø- og klimapolitikk – og dårlig behandling av mer enn 200 distriktskommuner som har hatt store forventninger som Regjeringen selv har skapt.