I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 ble avgiften økt til 2 øre/kWh, og i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 ble den økt med ytterligere 0,3 øre/kWh til totalt 2,3 øre/kWh med virkning fra 1. januar 2024. I statsbudsjettet for 2025, er det foreslått å prisjustere avgiftssatsen med 3 prosent slik at satsen for 2025 blir 2,37 øre/kWh.
Produksjonsavgiften er fiskal og betales til statskassen av innehaver av konsesjonen (konsesjonær) for vindkraftverket, men hvor det er forutsatt at inntektene skal fordeles til vertskommunene gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Dette skjer gjennom tilbakeføring av produksjonsavgiften året etter det aktuelle avgiftsåret, med utbetalinger fra NVE.
Avgiften fordeles prosentvis mellom kommunene, ut fra deres andel av samlet norsk vindkraftproduksjon. For vindkraftverk som krysser kommunegrenser, fordeles produksjonen ut fra hvor turbinen står. For lokasjon av kraftverk og vindturbinplasseringer brukes NVEs database for vindkraft og NVEs kartgrunnlag.
NVE har nettopp utbetalt avgiften for vindkraften som ble produsert i 2023. I makro kom produksjonsavgiften på over 278 millioner kroner, som skal fordeles på 53 vertskommuner. Beløpet som skal utbetales til den enkelte kommune fremgår av en tabell på NVEs nettsider.
Åfjord kommune får den største enkeltutbetalingen på drøye 43,7 millioner kroner. Deretter kommer Bjerkreim kommune som får 20,2 millioner, mens Vefsn i Nordland får 17,9 millioner. På andre siden av skalaen ligger Utsira, Ålesund (nå Haram) og Hasvik kommuner som mottar en inntekt på henholdsvis kroner 68 180, 77 020 og 317 302.
Det er positivt at departementet i statsbudsjettet for 2025 har lagt opp til at produksjonsavgiften skal underlegges samme regel om indeksjustering som konsesjonsavgiften på vannkraftsektoren. Det er imidlertid LNVKs syn at startavgiften burde vært høyere, dersom produksjonsavgiften skal gi vertskommunene tilstrekkelige insentiver til å slutte opp om ytterligere vindkraftutbygging til tross for de naturinngrep som følger med. Det er alminnelig enighet om at natur- og miljøkostnadene pr kWh ved større vindkraftanlegg er minst like omfattende som et moderne vannkraftanlegg. LNVK mener derfor det er legitimt at vindkraftkommuner ut fra likhets- og rettferdsbetraktninger krever at vindkraftregimet når det gjelder inntekter til vertskommuner bør likestilles med vannkraftregimet.