Skip to content

Endring i regelverket om vindkraft på land

Fredag 28. april la Olje- og energidepartementet frem for Stortinget forslag til endringer i plan- og bygningsloven og energiloven knyttet til vindkraft på land

Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet.

Forslaget innfører blant annet krav om arealavklaring etter plan- og bygningsloven i form av områderegulering på et overordnet nivå, før det kan gis konsesjon etter energiloven.

Departementet opprettholder i hovedsak lovforslagene fra notatet som ble sendt på høring 13. januar 2023. I proposisjonene er innspillene fra LNVK i høringsrunden i stor grad tatt hensyn til, men det er også noen punkter som ikke har blitt fulgt opp. Nedenfor følger en kort oppsummering:

  • Forslaget om innføring av krav om områderegulering for vindkraftanlegg – LNVKs innspill om at det i lovmerknadene må presiseres at støy og helse må omfattes av de forholdene kommunene kan gi bestemmelser om, på linje med synlighet mv., er ikke fulgt opp.
  • Forslaget om et utvidet ansvar for NVE til behandling av planprogram og konsekvensutredning for områderegulering et pbl. – LNVK kommenterte ikke dette spesifikt i høringsuttalelsen, og høringsinstansene har hatt et delt syn på dette. Departementet skriver at et slikt utvidet ansvar for NVE eventuelt vil bli fulgt opp i framtidig arbeid med å endre forskrift om konsekvensutredninger.
  • Forslag om å gi kommunen rett til å kreve at private utarbeider forslag til områderegulering for vindkraftanlegg. – Departementet har fulgt opp LNVKs innspill om at reglene for gebyr, som følger implisitt av forslaget må klargjøres i lovproposisjonen, ved å påpeke at kommunestyret kan gi forskrift om gebyr etter plan- og bygningsloven § 33-1. Forskriften kan omfatte hjemmel for å kreve gebyr for områderegulering som utarbeides etter den foreslåtte § 12-2 andre ledd andre punktum.
  • Forslag om å innføre begrensning i adgangen til å oppheve og endre områderegulering for vindkraftanlegg – her foreslår departementet en endring: I høringsforslaget var det kun endringer som var vesentlige som krevde samtykke fra departementet. I stedet for vesentlighetskriteriet foreslår departementet nå at det er endringer i strid med konsesjonen som ikke kan gjøres uten samtykke. Departementet foreslår også å endre tidspunktet for når denne regelen skal gjelde fra – fra søknadstidspunktet til konsesjonstidspunktet.
  • Forslag om å la NVE overta enkelte oppgaver i planbehandlingen av vindkraftanlegg. Dette gjelder muligheten til å sende planforslag på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. – Departementet har fulgt opp LNVKs innspill om at det opprinnelige forslaget «etter samråd med kommunen» må erstattes med etter «samtykke», som gir klar beskjed om at det er opp til kommunen alene å bestemme dette. Det er nå uttrykkelig krav om samtykke.
  • Forslag om planavklaring før konsesjonsvedtak – Forslaget i høringsnotatet om at det ikke kan gis konsesjon før det har skjedd en planavklaring etter plan- og bygningsloven videreføres, og er i samsvar med LNVKs innspill.
  • Forslag om å oppheve særbestemmelse om statlig plan for vindkraftanlegg. Forslaget videreføres som i høringsnotatet, og er i samsvar med LNVKs innspill.
  • Forslag om å klargjøre at vedtak om statlig arealplan ikke kan påklages – Her opprettholder departementet forslaget om en ny bestemmelse i § 6-4 fjerde ledd, som fastsetter at vedtak om statlig arealplan ikke kan påklages. LNVK uttalte i sin høringsuttalelse at det bør være rett til to-instansbehandling av alle forvaltningssaker, og at unntak krever sterke grunner. Videre utalte LNVK at dersom «… departementet mener at et vindkraftprosjekt er så viktig av nasjonale hensyn at det bør brukes statlig arealplan, bør dette også kunne forankres av landets øverste myndighet gjennom en klagebehandling i regjeringen. For legitimiteten til systemet anbefaler LNVK at forslaget ikke blir fulgt opp. Det kan ikke ses at det er vist til slike sterke grunner som kan begrunne et unntak som foreslått.»

Som LNVK påpekte i høringsuttalelsen, hadde det i utgangspunktet vært å foretrekke en løsning som innebærer likebehandling av vindkraftverk med alle andre utbygginger. Samtidig erkjenner LNVK at ordningen med krav om konsesjon etter energiloven, og det krav til helhetlige, samfunnsøkonomiske vurderinger som ligger i konsesjonssystemet, innebærer at utbygging av vindkraftverk kan stille seg noe annerledes enn andre utbygginger hvor det ikke pågår en slik parallell forvaltningsprosess med overlappende vurderingstemaer. LNVK mener derfor at forslaget er tilpasset dette behovet for fleksibilitet.