LNVK har på sitt landsmøte 21. mai 2025 enstemmig vedtatt følgende resolusjon:
1. Vertskommunenes rammevilkår for landbasert vindkraft må styr
Det er bred enighet om at det viktigste tiltaket for den grønne omstillingen er mer fornybar energi, både til erstatning for vår fossile energibruk og som grunnlag for ny grønn industri- og næringsutvikling. Våre energi- og miljømyndigheter har fremhevet landbasert vindkraft som helt nødvendig i denne omstillingen. Den generelle holdningen i befolkningen til landbasert vindkraft står i sterk kontrast til dette, og det er et faktum at Norge de siste årene har bygget mindre fornybar energi enn andre europeiske land.
Verdien av uberørt natur har fått økende oppmerksomhet, og terskelen for inngrep er hevet. Stadig flere kommuner viser til dette som grunnlag for motstand mot landbasert vindkraft, og at gjeldende skatte- og avgiftsordninger ikke er tilstrekkelig for å veie opp mot de tap av naturverdier som følger med større vindkraftanlegg.
Det er landsmøtets syn at en produksjonsavgift på 2,37 øre/kWh i dag ikke gir kommuner tilstrekkelige insentiver til å igangsette planprosesser om etablering av landbasert vindkraft. Landsmøtet finner ingen grunn til at vindkraftkommuner skal komme dårligere ut enn vannkraftkommuner når deres naturverdier må avstås som ledd i bekjempelsen av klimaendringene.
Landsmøtet mener produksjonsavgiften bør heves til 3- 3,5 øre/kWh og samtidig gjøres fradragsberettiget i den statlige selskapsskatten, på lik linje med naturressursskatten på vannkraftsektoren. Produksjons-avgiften vil dermed bli et anliggende mellom stat og kommune, og ikke representere noen belastning for vindkraftutbyggeren.
2. Staten bør vurdere innført en utrednings- eller begrunnelsesplikt for kommuner
Med den i mange kommuner opphetede debatten om vindkraft, utsettes mange lokalpolitikere for en sterk personlig belastning ved å skulle gå inn for en utredning av spørsmålet om vindkraftutbygging. Det er i seg selv uheldig, og forhindrer igangsetting av saklige prosesser som er ment å kartlegge samtlige fordeler og ulemper ved et påtenkt tiltak. Landsmøtet mener den kommunale vetoretten er et viktig uttrykk for det lokale selvstyret i arealsaker, men ser store utfordringer ved at stadig flere kommuner sier nei til igangsetting av nødvendige planprosesser, og dermed frasier seg kommunenes nasjonale ansvar for energi, klima, og naturpolitikken. På denne bakgrunn mener Landsmøtet det er nødvendig å vurdere innført en utrednings- eller begrunnelsesplikt for kommunene, slik at kommunestyrets stillingtaken til en utbyggings-søknad kan bygge på nødvendige konsekvensutredninger, som i andre større arealsaker.
Landsmøtet ser likevel at det i kommuner hvor det allerede er bygget større energianlegg, vil kunne være tilstrekkelig for kommuner som ikke ønsker ytterligere utbygging av nye energianlegg i sine kommuner, med en begrunnelse for hvorfor ytterligere naturinngrep ikke ønskes.
3. Nettutviklingen bør samordnes bedre med planer om ny kraftproduksjon
Landsmøtet registrerer stadig flere tilfeller av at planlegging av nye eller utvidede landbaserte vindkraftanlegg forsinkes av mangel på nettilgang. Det har i lang tid vært påpekt at det over store deler av landet er mangler i kraftledningskapasiteten, og i NOU 2022:6 Nett i tide ble det fremmet en rekke anbefalinger til effektivisering og styrking av ledningsfremføringen. Utvalgets hovedbudskap er en bedre koordinering av forbruk, nett og produksjon.
Landsmøtet vil påpeke at det i områder med konkret planlegging av større vindkraftanlegg eller utvidelse av eldre anlegg, må legges til grunn andre avveininger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn der det er tale om styrking av ledningskapasiteten i større områder eller regioner. Konkret planlegging av nye energitiltak vil i seg selv regelmessig være tilstrekkelig dokumentasjon av den nødvendige samfunns-økonomiske lønnsomheten. Slike saker bør derfor følge de nylig vedtatte reglene om hurtigspor i konsesjonssystemet.
Hensett til de lange ledetider som gjelder for ledningsfremføringer, vil Landsmøtet understreke at planer om produksjon og planer om nett bør samordnes og i størst mulig grad parallellføres. Avgjørende vil være en tett og god dialog mellom tiltakshaver og netteier, samtidig som vedkommende kommune som arealmyndighet, bør involveres for å unngå senere konflikter med kommunale arealplaner.
Det er Landsmøtets syn at økt bevissthet og kunnskap om hvilke interesser og hensyn berørte kommuner er satt til å ivareta, vil styrke legitimiteten i berørte miljøer og effektivisere ellers altfor lange konsesjonsprosesser.
Der berørte kommuner mangler kapasitet eller kompetanse til å behandle konsesjonsprosesser med nødvendig grundighet og effektivitet, bør det være en selvfølge at kommunen kostnadsfritt ved ekstern bistand settes i stand til å ivareta sine interesser. Det vil ikke minst være i utbyggers og konsesjons-myndighetens egne interesser.