LNVK arbeider for å påvirke nasjonale myndigheter for å styrke lokalsamfunnenes innflytelse i saker om utbygging av vindkraft på land, og å sikre lokal verdiskaping fra vindkraftproduksjon. Slike rammebetingelser er avgjørende for å ivareta vertskommunene og å bidra til mer fornybar energiproduksjon.

Det er kommet på plass en del viktige endringer de senere årene, herunder en begrenset produksjonsavgift til vertskommunene og innføring av plan- og bygningsloven for utbygging av vindkraft på land. Regjeringen skriver i proposisjonen fra Energidepartementet at «[d]et blei ikkje gjort vedtak om vindkraft på land i 2023, men NVE registrerer auka aktivitet i bransjen med utvikling av nye vindprosjekt».

LNVKs syn er at det fremdeles er behov for å ta grep for å sikre kommunenes interesser, og at dette vil bidra til å styrke aksepten for nye utbyggingsprosjekter i kommunene.

Etter en foreløpig gjennomgang peker vi særlig på følgende punkter av betydning for LNVK:

Fordeling av produksjonsavgift

Regjeringen skriver at produksjonsavgiften til vertskommuner for vindkraft på land i 2025 blir kr. 371 MNOK. Posten er inntatt i proposisjonen fra Energidepartementet, fordi avgiften kreves inn av skatteetaten, for så å fordeles av NVE påfølgende år. Beløpet som fordeles, tilsvarer bevilgningen etter at den justert for faktisk innbetalt avgift i foregående budsjettår. Den faktisk innbetalte avgiften blir deretter lagt frem i revidert budsjett i vårsesjonen.

I proposisjonen fra Energidepartementet fremgår bl.a. følgende:

«Avgiftsinntektene skal fordelast til vertskommunane året etter at avgifta er kravd inn, i tråd med ein fordelingsnøkkel utarbeidd av NVE. Fordelingsnøkkelen viser kor stor andel av den avgiftspliktige vindkraftproduksjonen som kan tilskrivast kvar enkelt kommune. Fordelingsnøkkelen er basert på produksjonsdata for vindkraftverk i den enkelte kommunen, slik dei blir rapporterte i Elhub. Der eit vindkraftverk har turbinar i fleire kommunar, vil produksjonen bli fordelt etter ein prosentvis andel av den installerte effekten i dei respektive kommunane, slik det står i den godkjende detaljplanen. Det er ikkje høve til å klage på korleis inntektene frå vindkraftavgifta blir fordelte til vertskommunane».

LNVK har i mange år arbeidet for innføring av en produksjonsavgift. Det er positivt at avgiften har kommet på plass, men det er LNVKs syn at den burde være høyere. Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftssatsen for 2025 med tre prosent, til 2,37 øre/kWh. LNVK har tidligere tatt til orde for at avgiften burde være på minimum 3 øre/kWh. LNVK vil følge opp dette i det videre arbeidet.

Grunnrenteskatt for landbasert vindkraft

I tillegg til produksjonsavgiften, har LNVK etterlyst en grunnrenteskatt for landbasert vindkraft. Dette ble innført fra 1. januar 2023, men med en innretning som etter LNVKs syn er helt uegnet for å ivareta vertskommunenes interesser.

Om grunnrenteskatten skriver regjeringen følgende i proposisjonen fra Energidepartementet:

«Innføringa av ein nøytral grunnrenteskatt på landbasert vindkraft gir føreseielege rammer og langtidsperspektiv for dei som vil investere i vindkraftnæringa. Samtidig vil fellesskapen og lokalsamfunna sitte igjen med ein større del av overskotet frå vindkraft på land. Minst halvparten av inntektene frå grunnrenteskatten skal gå til kommunane gjennom ei auka produksjonsavgift og ekstraløyving i år med høg grunnrente».

Den kommunale andelen av grunnrenteskatten skal i dagens ordning fordeles på hele kommunesektoren – og ikke som en andel av skatten, men gjennom reglene for rammetilskudd til kommunene. Når rammetilskudd fordeles mellom kommuner ut fra folketall, er konsekvensen at alt vesentlige av grunnrenteskatten vil tilfalle større bykommuner helt uten vindkraftanlegg og ikke vertskommunene, som vil bli avspist med en brøkdel.

Det er urimelig, og ordningen er så lite gunstig for vertskommunen at den ikke kan vektlegges av en kommune i vurderingen av en konkret plansak eller konsesjonssak. Dette synet har støtte i en nylig publisert artikkel i Samfunnsøkonomen (Nr. 3 2024), hvor tre forskere fra NMBU etter en undersøkelse blant norske kommuner konkluderer med at kommunene er skeptiske til hvordan inntektene fordeles i ordnigen, og at «økonomiske kompensasjonen ved utbygging av vindkraft er for liten til å ha særlig innvirkning på beslutningen om å si ja eller nei til ny vindkraft» (Grønnbekk, Dugstad og Rosendahl).

LNVKs syn er altså at innretningen på dagens grunnrenteskatt er helt uegnet for å ivareta formålet, og vil fortsette arbeidet for å endre den slik at den faktisk vil komme vertskommunene til gode, og mer i tråd med de uttalte målene som gis i statsbudsjettet.

Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk.

I statsbudsjett for 2024 foreslo regjeringen å innføre en avgift på 0,2 øre per kWh vindkraftproduksjon til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Forslaget kom i forbindelse med innføringen av grunnrenteskatt.

Det fremgår av proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet at «[m]ålet med tilskuddsordningen er å bidra til å kompensere negative konsekvenser for natur og friluftsliv i områder berørt av vindkraftverk på land» og at «[o]rdningen skal bidra til at natur blir reetablert eller får bedre betingelser, og at friluftslivsmuligheter bedres i disse kommunene».

Videre fremgår det om tildelingskriterier:

«Kommuner, kommunale eller interkommunale foretak, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd.

Tilskudd kan gå til tiltak i kommuner som har landbaserte vindkraftverk, samt til tiltak i kommuner der natur eller friluftsinteresser blir negativt påvirket av landbaserte vindkraftverk som er plassert i nabokommunen.

Tiltak som kan få støtte kan være å legge til rette for naturmangfold eller friluftsliv tilsvarende det som er påvirket av vindkraftverk et annet sted i kommunen.

Tilskuddsordningen kan også støtte tiltak som fremmer natur og friluftsliv som ikke er direkte påvirket av vindkraftverk. Innenfor natur er i slike tilfeller naturmangfold av nasjonal og vesentlige regional interesse prioritert.

I proposisjonen fra Energidepartementet er ordningen omtalt slik:

«I tillegg har Stortinget, i tråd med forslag frå regjeringa, vedtatt at 0,2 øre per kWh av vindkraftproduksjonen skal settast av til lokale formål som natur, reindrift og eventuelle andre forhold som er direkte påverka av arealbruken. Det inneber at kommunar, lag og organisasjonar kan søke om støtte til natur- og friluftstiltak i område som blir påverka av vindkraftanlegg. Miljødirektoratet forvaltar ordninga. Tilsvarande skal den reindrifta som blir påverka direkte av konkrete vindkraftprosjekt, innanfor avsetninga sikrast ein del av verdiskapinga som vindkraftprosjekta skaper. Dette blir følgt opp av landbruksmyndigheitene.»

Nasjonalt kompetansesenter for fornybar energiproduksjon i kommunene

Energikommisjonen uttalte i 2023: 3, kap. 1.9:

«Det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kommunene, og det er naturlig at det er brukerfinansiert. Et større ansvar for kraftutbygging og effektiv og fleksibel energibruk krever kompetente beslutningstagere og en arena for kunnskapsinnhenting og erfaringsutveksling. Et kompetansesenter kan bidra med støtte i konsesjonsbehandlingen av nye vindkraftverk, planlegging og prosesser knyttet til lokal energiutnyttelse, omgivelsesvarme, overskuddsvarme, samlokalisering av industri og næringsaktører, samt effektivisering i bygninger og i industrien.»

LNVK har i samarbeid med LVK tatt initiativ til å opprette et slikt kompetansesenter. Etter LNVK og LVKs syn bør et slikt kompetansesenter ta utspring i de to organisasjonene for å sikre den omfattende kompetansen og erfaringen disse sitter på.

Forslaget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter er omtalt flere steder i budsjettdokumentene, herunder i proposisjonen fra Energidepartementet, hvor det fremgår:

«Kommunerolla var eit sentralt tema i rapporten frå Energikommisjonen, og forslaget om auka inntekter til vertskommunar for kraftproduksjon blir i all hovudsak støtta av høyringsinnspela. Mange peikar på at statleg støtte og kompetanseheving i kommunane vil vere viktig dersom kommunane skal få ei større rolle i planlegginga og gjennomføringa av utbygging av ny kraftproduksjon. Forslaget frå energikommisjonen om eit nasjonalt kompetansesenter blir godt tatt imot, og fleire peikar på at eit slikt senter i så fall må vere statleg finansiert.

Etter at det blei innført krav om områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg 1. juli i 2023, har det vore behov for betre rettleiing om korleis samordninga mellom plan- og bygningslova og energilova skal skje i praksis. I august 2024 gav regjeringa derfor ut ein rettleiar om korleis kommunane skal behandle vindkraftutbygging. Som ei oppfølging av denne rettleiaren kan det vere behov for ytterlegare kompetansetiltak, primært retta mot kommunane. Energidepartementet vil i dialog med mellom andre aktørar som Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner og KS vurdere fleire tiltak for å auke kompetansen om fornybar energi. Energikommisjonen foreslo mellom anna at det skulle etablerast eit nasjonalt kompetansesenter.

LNVK vil følge opp dialogen med departementet, LVK og andre organisasjoner om opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter.

Tilknyttede nyheter

Relaterte nyheter