I en pressekonferanse 7. august 2026 varslet regjeringen omfattende endringer i reglene for utbygging av vindkraft på land. LNVK består av 42 kommuner som har erfaring som vertskommune for vindkraft – både i beslutningsfasen, byggefasen og driftsfasen. Landsstyret i Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner har i møte 21. august vedtatt følgende uttalelse til forslagene:
I «kraftpakken» har regjeringen varslet at det vil komme forslag om at plan- og bygningsloven skal oppheves i saker om utbygging av vindkraft på land. Dagens ordning, hvor det er nødvendig at vertskommunen gir tilslutning til og planmessig hjemmel for utbyggingen gjennom områdereguleringsplan før staten kan treffe vedtak om konsesjon, trådte i kraft 1. juli 2023 og har virket i omtrent 3 år. Endringen hadde til hensikt å gi vertskommunen en vetorett, i tillegg til vanlig myndighet over utbyggingsprosessen i tråd med plan- og bygningslovens system.
LNVK støtter regjeringen i at det er behov for tiltak for å få fortgang i utbyggingen av fornybar energi – herunder vindkraft. LNVK stiller samtidig spørsmål ved om det var hensiktsmessig å presentere forslagene før flere sentrale spørsmål er avklart. Basert på medlemskommunenes tilbakemeldinger til forslaget er det vår erfaring at det er oppstått betydelig usikkerhet knyttet til reglene for utbygging. LNVK frykter at dette kan medføre forsinkelser fremfor fortgang.
LNVK registrerer at vertskommuner som har igangsatt planprosesser er usikre på om prosessene bør innstilles inntil sentrale spørsmål er avklart, og at det samme gjelder utbyggere både i kommuner der det er igangsatt planprosesser og i potensielle nye prosjekter. LNVK mener at dette er uheldig.
LNVK vil særlig peke på følgende uavklarte spørsmål som er oppstått:
- Hvordan skal vetoretten i vindkraftsaker lovfestes?
- Når skal vetoretten utøves?
- Hvordan skal kravet om planmessig hjemmel i kommunale arealplaner løses for tiltak som får konsesjon etter energiloven når plankravet oppheves?
- Skal det være valgfritt å utarbeide reguleringsplan allikevel?
- Hva bør kommuner som allerede har igangsatt planprosesser gjøre nå?
- Hva bør vindkraftutbyggere gjøre med nye prosjekter som er klare for planinitiativ?
- Vil de varslede endringene medføre en mer utbredt praksis med såkalte prinsippvedtak?
- Hva betyr en preproduksjon i praksis?
- Hvilke konsekvensutredningstemaer skal utredes mindre grundig enn i dag?
- Hvilke konsekvensutredningstemaer skal utgå?
- Skal statsforvalteren ha innsigelsesrett i vindkraftsaker?
- Er tiltakspakken tilstrekkelig for å øke den lokale aksepten for vindkraftutbygging?
LNVK anmoder om rask avklaring av disse og andre spørsmål, og frykter unødvendige utsettelser av aktuelle prosjekter dersom de består ubesvart.
LNVK understreker at det er avgjørende – slik regjeringen foreslår – å videreføre kommunenes vetorett i spørsmål om utbygging av vindkraft på land. Basert på ovennevnte spørsmål er det imidlertid av helt vesentlig betydning hvordan den nye, lovfestede vetoretten faktisk blir regulert i et nytt regelverk.
LNVK vil også bemerke at virkningsfulle grep for å øke den lokale aksepten for vindkraftutbygging er fraværende i de varslede grepene. Innføring av en preproduksjonsavgift, som vil medføre at kommuner som allerede har sagt ja til vindkraftutbygging får en andel av produksjonsavgiften noe tidligere (mot at de får tilsvarende mindre senere) er et kjærkomment tiltak, men på langt nær tilstrekkelig for å gi tilstrekkelige incitamenter for å øke den lokale aksepten. Etter LNVKs syn bør produksjonsavgiften økes til 5 øre/kWh og komme til fradrag i den statlige selskapsskatten.
Landsstyret ber på denne bakgrunn om et møte med departementet for å redegjøre nærmere for vindkraftkommunenes syn og drøfte aktuelle løsninger – basert på våre erfaringer – med departementet.