LNVK er positive til regjeringens forslag om vindkraftregime

Anslag fra NVE viser at landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraft­teknologien. Forventninger om stadig fallende kostnadsnivå og vedvarende høye kraftpriser, innebærer at det er riktig å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Den nye grunnrenteskatten på landbasert vindkraft anslås å gi om lag 2,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Regjeringen tar sikte på at halvparten av skatte­inntektene skal gå til kommunesektoren.

Hva innebærer forslaget?

Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.

Inntekter fra kraftproduksjonen fastsettes som hovedregel på grunnlag av spotmarkedspriser. I forslaget legges det likevel opp til et unntak for kraftproduksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022. I dette tilfellet verdsettes kraft­produk­sjonen til kontraktspris. Det vil også vurderes unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler (tilsvarende det foreslåtte kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft).

Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom ordinære avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.

Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende som for petroleums- og vannkraft­næringen). En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent.

Regjeringen foreslår at grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 megawatt (MW) eller mer.

Forventet inntekt fra grunnrenteskatten

På usikkert grunnlag anslås inntekten fra grunnrenteskatt på landbasert vindkraft til om lag 2,5 milliarder kroner for 2023.

Halvparten av inntektene går til kommunene

Samlet anslås kommunesektorens inntekter for inntektsåret 2023 til i underkant av 1,3 milliarder kroner, tilsvarende 50 prosent av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene. Inntektene bokføres i 2024.

• Produksjonsavgiften, som fordeles til vertskommunene uten videre fordeling, økes fra 1 til 2 øre/kWh og gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt. Med en sats på 2 øre/kWh, anslås produksjonsavgiften å gi vertskommunene om lag 334 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023.
• En ny naturressursskatt som skal inngå i inntektsutjevningssystemet, innføres. Naturressursskatten foreslås satt til 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene, og anslås å gi kommunesektoren om lag 217 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023. Naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.
• En ekstrabevilgning som fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene sikrer at kommune­sektoren får den fastsatte andelen av det offentliges inntekter fra grunnrenteskatten. For inntektsåret 2023 anslås det at ekstrabevilgningen vil utgjøre drøyt 700 millioner kroner.

Produksjonsavgiften og naturressursskatten sørger for stabile inntekter, selv i år med lav grunnrente. Samtidig gjør ekstrabevilgningen at kommunesektoren tar del i oppsiden i år med høy grunnrente.