Skip to content

LNVK er positive til regjeringens forslag om vindkraftregime

På regjeringen.no presenterer Regjeringen forslag om et nytt vindkraftskatteregime.

Regjeringens forslag om et nytt vindkraftskatteregime er på langt på vei det samme som det som idag er gjeldende for vannkraft. Det er også i tråd med hva LNVK har foreslått i lang tid. Med forbehold om at  det er en del detaljer som må avklares, stiller LNVK seg positiv til forslaget. Vindkraftregimet på landsbasert vindkraft vil, om regjeringens forslag får tilslutning, bestå av følgende ordninger:

Grunnrenteskatt:

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk fra 2023. Forslaget vil sendes på høring innen utgangen av året og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent.

Anslag fra NVE viser at landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraft­teknologien. Forventninger om stadig fallende kostnadsnivå og vedvarende høye kraftpriser, innebærer at det er riktig å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Den nye grunnrenteskatten på landbasert vindkraft anslås å gi om lag 2,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Regjeringen tar sikte på at halvparten av skatte­inntektene skal gå til kommunesektoren.

Hva innebærer forslaget?

Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.

Inntekter fra kraftproduksjonen fastsettes som hovedregel på grunnlag av spotmarkedspriser. I forslaget legges det likevel opp til et unntak for kraftproduksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022. I dette tilfellet verdsettes kraft­produk­sjonen til kontraktspris. Det vil også vurderes unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler (tilsvarende det foreslåtte kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft).

Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom ordinære avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.

Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende som for petroleums- og vannkraft­næringen). En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent.

Regjeringen foreslår at grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 megawatt (MW) eller mer.

Forventet inntekt fra grunnrenteskatten

På usikkert grunnlag anslås inntekten fra grunnrenteskatt på landbasert vindkraft til om lag 2,5 milliarder kroner for 2023.

Halvparten av inntektene går til kommunene

Samlet anslås kommunesektorens inntekter for inntektsåret 2023 til i underkant av 1,3 milliarder kroner, tilsvarende 50 prosent av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene. Inntektene bokføres i 2024.

  • Produksjonsavgiften, som fordeles til vertskommunene uten videre fordeling, økes fra 1 til 2 øre/kWh og gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt. Med en sats på 2 øre/kWh, anslås produksjonsavgiften å gi vertskommunene om lag 334 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023.
  • En ny naturressursskatt som skal inngå i inntektsutjevningssystemet, innføres. Naturressursskatten foreslås satt til 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene, og anslås å gi kommunesektoren om lag 217 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023. Naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.
  • En ekstrabevilgning som fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene sikrer at kommune­sektoren får den fastsatte andelen av det offentliges inntekter fra grunnrenteskatten. For inntektsåret 2023 anslås det at ekstrabevilgningen vil utgjøre drøyt 700 millioner kroner.

Produksjonsavgiften og naturressursskatten sørger for stabile inntekter, selv i år med lav grunnrente. Samtidig gjør ekstrabevilgningen at kommunesektoren tar del i oppsiden i år med høy grunnrente.

Andre forslag

Regjeringen forslår også en ny ordning som omtales som «Høyprisbidrag». LNVK må se nærmere på hva som ligger i dette forslaget.

Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

  • 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh.
  • Baseres på faktiske priser og gjelder all produksjon i kraftverket.
  • Ikrafttredelse:
    • I dag (28.09.2022) for vannkraft som er grunnrenteskattepliktig
      Forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud er grundig vurdert og har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling
    • Januar 2023 for øvrig vannkraft og vindkraft

Skatteinntektene fra høyprisbidraget anslås til om lag 16 milliarder kroner årlig.

Les mer om regjeringens forslag om høyprisbidrag på vind- og vannkraft

Ved spørsmål, ta kontakt med sekretariatet

Caroline Lund
Sekretariatet
Chirsti E. Hurlen
Sekretariatet
Stein Erik Stinessen
Sekretariatet