Intervju med styreleder Wenche Tislevoll i flere aviser i dag

Kommuner krever bedre betalt for vindkraft

 

De svisjende møllevingene ser ut som de roterer i sakte film, men ute på tuppen av bladene er hastigheten imponerende 300 km i timen. Det blåser friskt på Midtfjellet denne formiddagen, men Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll har vært ute en bikkjekald vinterdag før.

Som vertskapskommune for Hordalands hittil eneste vindkraftverk klager ikke ordføreren over den sure vinden som gir sårt tiltrengte inntekter til kommunekassen.

– Båndlegger områder

Tislevoll er også styreleder for Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK). De 49 medlemskommunene krever en større del av verdiskapingen fra vindkraftanleggene.

– Vindkraften skaper store verdier for eierne, deriblant utenlandske investorer og fond. Utbygging av disse anleggene forutsetter at det gjøres inngrep i naturen og båndlegger områder som ellers kunne vært brukt til hytteområder, friluftsområder eller næringsvirksomhet, sier Tislevoll.

Åtte millioner til kommunen

I Fitjar sitter kommunen igjen med rundt 8,2 millioner kroner i inntekter fra vindparken. Midtfjellet har 44 turbiner. Når anlegget utvides med 11 nye turbiner senere i år, blir kommunen tilført nye tre millioner kroner årlig.

Modell fra vannkraften

Som talskvinne for LNVK tar Tislevoll til orde for innføring av et nytt skatteregime for vertskommunene. Konkret betyr det innføring av en naturressursskatt der kommunene får 1,1 øre per kilowattime som blir produsert, mens fylkene får 0,2 øre.

– Men kommunene kan jo kreve eiendomsskatt fra vindkraftselskapene i dag?

– Eiendomsskatten er foreløpig reddet, men den lever fortsatt farlig, sier Tislevoll, og sikter til signaler fra den sittende regjeringen der hennes eget parti Høyre sitter med hånden på rattet.

Hun mener en naturressursskatt – etter modell fra vannkraften – på toppen av eiendomsskatten uansett er et rimelig krav fra kommunene.

 

– Rettferdig andel

Med dette forslaget vil deler av skatteinntektene som i dag tilfaller statskassen, bli omfordelt til kommunene. Naturressursskatten skal nemlig trekkes fra selskapsskatten som de betaler til staten.

Tislevoll har beregnet at en slik omfordeling vil gi Fitjar to millioner kroner. Det høres kanskje smått ut, men for en kommune på Fitjars størrelse, med drøyt tre tusen innbyggere, vil det være et viktig bidrag, understreker ordføreren.

– Dagens skatteregime gjør at kommunene ikke får sin rettferdige andel av verdiskapingen fra vindkraftproduksjonen, sier Tislevoll.

– Mange plusser

Vindstyrken gjør at den jevne duren fra de rundt 130 meter høye turbinene er på maksnivå den formiddagen BT besøker anlegget.

Ordfører Tislevoll mener vindparken er blitt et verdifullt tilskudd til Fitjar, selv om turbinene bokstavelig talt har skapt en del støy i Sunnhordlands-kommunen.

På plussiden fremhever hun at anlegget bidrar med klimavennlig, fornybar energi til om lag 20.000 husstander, lokal verdiskaping og i tillegg har åpnet et stort utmarks- og fjellområde for turgåere, joggere og andre. Når tredje byggetrinn står ferdig, er det totale veinettet mellom turbinene på hele 30 kilometer.

 

– Folkehelse-gevinst

– Det er ikke urørt natur lenger, men alle turmulighetene vindparken har åpnet er et godt bidrag til folkehelsen i kommunen. Utsikten er også fantastisk, man ser jo hele Sunnhordland herfra. Det ligger mange bilder ute på Facebook med Fitjar-vindparker i solnedgang, sier Tislevoll.

Hun har ingen motforestillinger mot utenlandske eiere av norske vindkraftverk. Midtfjellet er eid av det tyske investeringsfondet Aquila Capital.

– Det er bedre med en god utenlandsk eier enn en dårlig norsk. Våre erfaringer med Aquila så langt er gode. Den siste utvidelsen av vindparken hadde ikke vært mulig uten dem. De er solide eiere med mye kapital i ryggen, og bidrar dessuten aktivt med å støtte opp rundt lokale arrangementer, sier Tislevoll.

Søviknes: – Ingen endringer

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er osing og har i en årrekke hatt utsikt til Fitjar-møllene fra andre siden av Bjørnafjorden. Han sier regjeringen ikke planlegger noen endringer i dagens skatteregime for vindkraftkommuner.

– Det var en diskusjon om vindparkene i forbindelse med statsbudsjettet, men her er det ingen endringer på gang fra regjeringens side, sier Søviknes.

 

Får 1,5 millioner i året

I Rogaland ligger Høg-Jæren vindpark. Her har 32 vindmøller produsert strøm siden 2011. Parken er eid av det japanske selskapet Eurus Energy Europe, EWZ, et selskap eid av den sveitsiske byen Zurich, Norsk Vindpro og Norsk Vind Energi.

Vindparken ble i 2009 tildelt over 500 millioner i støtte fra Enova. Det var dengang 40 prosent av investeringskostnadene.

Høg-Jæren vindpark strekker seg over to kommuner, Time og Hå.

Ingen av kommunene har eiendomsskatt, men har en avtale med eierne av vindparken om at de hvert år får 1,5 millioner kroner som de kan bruke i kommunebudsjettene.

– Hos oss er disse pengene satt av til miljøtiltak og friluftsliv, sier Time-rådmann Trygve Apeland.

Fornøyd

Avtalen faller bort dersom kommunen innfører eiendomsskatt.

Apeland sier at de ikke har regnet på det, men at han anslår at dersom kommunen hadde hatt eiendomsskatt hadde de ikke fått inn mye mer penger.

– Vi er fornøyde med vindparken i vår kommune. All næring og virksomhet vil ha ringvirkninger for kommunen.

Ikke-tema

I Hå er ikke de 1,5 millionene øremerket. Der går pengene inn som et generelt tilskudd i kommunebudsjettet.

Rådmann Anne Berit Berge Ims sier at eiendomsskatt ikke er et tema i kommunen, og at de er fornøyde med den ordning de har med vindparken i dag.

– Vi er svært fornøyde med å ha vindparken i vår kommune. De pengene vi får er med på å gi våre innbyggere et bedre tilbud i kommunen.