Kraftfylka og LNVK mener vindkraftverk bør betale naturressusskatt på lik linje med vannkraften, for å unngå stor lokal uro ved utbygginger. Norwea støtter forslaget.

LNVK presenterte sitt høringsinnspill ifm høring om forslag til Statsbudsjett. Europower har en hovedartikkel i dag der de tar for seg Kraftfylka og vårt innlegg:

– Vi mener det er på tide å innføre naturressursskatt på all kraftproduksjon, også vindkraft, slik at skatten blir teknologinøytral, sa daglig leder Niklas Kalvø Tessem i Kraftfylka under en høring av forslaget til statsbudsjett på Stortinget mandag.

Han begrunnet dette med at naturen har en verdi som må kompenseres.

–  Kraftproduksjon legger bånd på store utmarksområder og kan føre til stor uro. NVE lager for tiden en nasjonal ramme for vindkraft, som vil identifisere egne områder for utbygging av vindkraft. Vi ser tendenser til politisk støy knyttet til dette arbeidet. En stor del av årsaken er mangel på lokal kompensasjon. Det er få arbeidsplasser og store naturinngrep knyttet til vindkraft. Lokale innbyggere må leve med naturinngrepene i lang tid. Stortinget her en mulighet til å komme i forkant av støyen som vil komme, sa Tessem.

Ingen økt skattebelastning

Vannkraftprodusenter betaler i dag 1,3 øre/kWh i naturressursskatt til lokale og regionale myndigheter. Kraftselskapene kan skrive av denne skatten fra overskuddsskatten, slik at det ikke gir noen ekstra skattebelastning for kraftprodusentene.

Han viste til at naturressursskatten ble innført i 1996, men at den ikke hadde blitt oppjustert siden 1997. Justert for inflasjon er skatten dermed nesten 50 prosent lavere enn den var da den ble innført.

– Derfor mener vi at skatten bør inflasjonsjusteres og innføres for all kraftproduksjon. Det vil sørge for langt bedre lokal forankring. Vi mener skatten vil være svært rettferdig for innbyggerne lokalt., sa han.

Støtte fra LNVK

Tessem fikk full støtte fra leder for Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner (LNVK), Thomas Bjørdal.

– Naturressursskatt er kanskje en av de minst kontroversielle skatteordningene. Det er et sentralt samfunnsmessig prinsipp at næringer som utnytter verdifulle lokale naturressurser bør betale deler av sine skatter til de lokalsamfunnene som avstår sine naturressurser. Samtidig er det slik at skatten ikke innebærer noen ekstra skattebelastning for skatteytreren. Det er en vridning fra statlig til kommunal beskatning, sa han.

Han mente naturressursskatten må oppdateres og tilpasses den nye virkeligheten, der vindkraft har blitt den mest lønnsomme kraftformen i Norge, og bygges ut i stort monn.

– Naturessursskatten har gått ut på dato. Den må endres slik at den blir nøytral, og at vindkraften omfattes, sa Bjørdal.

Støtte fra Norwea

Norsk vindkraftforening (Norwea) støtter forslaget.

– Norwea er prinsipiell tilhenger av naturressursskatt for vindkraft, med forbehold om detaljer i utformingen. Dette skyldes først og fremst at vi er opptatt av ryddige og forutsigbare rammer for økonomiske overføringer mellom utbygger og vertskommune, sier  Norwea-direktør Øistein Schmidt Galaaen til Europower.

 

Kommunal Rapport med artikkel om Nasjonal Ramme

NVE ypper til vindkraftstrid

NVE vurderer om 43 områder kan være aktuelle for vindkraftutbygging. Øystre Slidre avviser kontant vindmøller på Valdresflya.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) vurderer nå 43 områder med 305 kommuner for å finne ut om de er egnet for å bygge ut vindkraft.

Kommunene er blitt bedt om innspill, og Valdres er et av områdene hvor det protesteres.

– Vindmøller er uaktuelt på Valdresflyet, sier ordfører Kjell Berge Melbybråten (Ap) i Øystre Slidre.

Han mener det er helt unaturlig å tenke tanken på å bygge ut vindmøller i disse unike naturområdene som har status som nasjonalpark.

– Det er stille områder som er egnet til rekreasjon. Jeg undres over at det brukes så mye ressurser på dette, sier Melbybråten til Kommunal Rapport.

«En ikke-sak»

Formannskapet i Øystre Slidre behandlet saken 23. august, og vedtok:

«Formannskapet meiner desse områdene ikkje er egnet for utbygging av vindmøller og stiller seg utforståande på at det i hele tatt er vurdert». 

Områdene er valgt med utgangspunkt i vindressurser og nettkapasitet, som skal avstemmes mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn, skriver NVE i et brev til alle landets kommuner.

Arbeidet er bestilt av Olje- og energidepartementet, og skal leveres innen 1. mars 2019 – med påfølgende høring. OED har utsatt fristen fra 31. desember 2018 for å ivareta gode muligheter for medvirkning.

– Lokal beslutning

Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll (H) er styreleder i interesseorganisasjonen Landssammenslutninga for norske vindkraftkommuner (LNVK), som representerer 49 norske kommuner.

– Det skal normalt være en lokal beslutningsrett om vindkraftutbygging, sier hun.

Hun understreker at det ikke er noen automatikk i at områder som NVE undersøker faktisk blir bygget ut:

– Hvis alt ligger til rette for det, så har kommunene en mulighet. Det er slettes ikke sikkert at det blir bygd ut likevel, sier Tislevoll.

Mer vindkraft

Aldri før har det vært produsert mer vindkraft i Norge enn i fjor med 2,9 TWh. Det er en økning fra 0,06 prosent i 1993. Det skriver Statistisk sentralbyrå. Men 95,8 prosent av elektrisiteten i Norge kommer fortsatt fra vannkraft.

I løpet av 2017 vil det bli igangsatt drift ved fire vindkraftverk med en samlet installert kapasitet på om lag 350 MW. Utbyggingen i 2017 er dermed den største som har vært sett innen for norsk vindkraft noen gang. I 2018 vil også den største av prosjektene i Fosen-utbyggingen, Roan Vindpark (255 MW), bli idriftsatt, ifølge Vindportalen.no.

Intervju med styreleder Wenche Tislevoll i flere aviser i dag

Kommuner krever bedre betalt for vindkraft

 

De svisjende møllevingene ser ut som de roterer i sakte film, men ute på tuppen av bladene er hastigheten imponerende 300 km i timen. Det blåser friskt på Midtfjellet denne formiddagen, men Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll har vært ute en bikkjekald vinterdag før.

Som vertskapskommune for Hordalands hittil eneste vindkraftverk klager ikke ordføreren over den sure vinden som gir sårt tiltrengte inntekter til kommunekassen.

– Båndlegger områder

Tislevoll er også styreleder for Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK). De 49 medlemskommunene krever en større del av verdiskapingen fra vindkraftanleggene.

– Vindkraften skaper store verdier for eierne, deriblant utenlandske investorer og fond. Utbygging av disse anleggene forutsetter at det gjøres inngrep i naturen og båndlegger områder som ellers kunne vært brukt til hytteområder, friluftsområder eller næringsvirksomhet, sier Tislevoll.

Åtte millioner til kommunen

I Fitjar sitter kommunen igjen med rundt 8,2 millioner kroner i inntekter fra vindparken. Midtfjellet har 44 turbiner. Når anlegget utvides med 11 nye turbiner senere i år, blir kommunen tilført nye tre millioner kroner årlig.

Modell fra vannkraften

Som talskvinne for LNVK tar Tislevoll til orde for innføring av et nytt skatteregime for vertskommunene. Konkret betyr det innføring av en naturressursskatt der kommunene får 1,1 øre per kilowattime som blir produsert, mens fylkene får 0,2 øre.

– Men kommunene kan jo kreve eiendomsskatt fra vindkraftselskapene i dag?

– Eiendomsskatten er foreløpig reddet, men den lever fortsatt farlig, sier Tislevoll, og sikter til signaler fra den sittende regjeringen der hennes eget parti Høyre sitter med hånden på rattet.

Hun mener en naturressursskatt – etter modell fra vannkraften – på toppen av eiendomsskatten uansett er et rimelig krav fra kommunene.

 

– Rettferdig andel

Med dette forslaget vil deler av skatteinntektene som i dag tilfaller statskassen, bli omfordelt til kommunene. Naturressursskatten skal nemlig trekkes fra selskapsskatten som de betaler til staten.

Tislevoll har beregnet at en slik omfordeling vil gi Fitjar to millioner kroner. Det høres kanskje smått ut, men for en kommune på Fitjars størrelse, med drøyt tre tusen innbyggere, vil det være et viktig bidrag, understreker ordføreren.

– Dagens skatteregime gjør at kommunene ikke får sin rettferdige andel av verdiskapingen fra vindkraftproduksjonen, sier Tislevoll.

– Mange plusser

Vindstyrken gjør at den jevne duren fra de rundt 130 meter høye turbinene er på maksnivå den formiddagen BT besøker anlegget.

Ordfører Tislevoll mener vindparken er blitt et verdifullt tilskudd til Fitjar, selv om turbinene bokstavelig talt har skapt en del støy i Sunnhordlands-kommunen.

På plussiden fremhever hun at anlegget bidrar med klimavennlig, fornybar energi til om lag 20.000 husstander, lokal verdiskaping og i tillegg har åpnet et stort utmarks- og fjellområde for turgåere, joggere og andre. Når tredje byggetrinn står ferdig, er det totale veinettet mellom turbinene på hele 30 kilometer.

 

– Folkehelse-gevinst

– Det er ikke urørt natur lenger, men alle turmulighetene vindparken har åpnet er et godt bidrag til folkehelsen i kommunen. Utsikten er også fantastisk, man ser jo hele Sunnhordland herfra. Det ligger mange bilder ute på Facebook med Fitjar-vindparker i solnedgang, sier Tislevoll.

Hun har ingen motforestillinger mot utenlandske eiere av norske vindkraftverk. Midtfjellet er eid av det tyske investeringsfondet Aquila Capital.

– Det er bedre med en god utenlandsk eier enn en dårlig norsk. Våre erfaringer med Aquila så langt er gode. Den siste utvidelsen av vindparken hadde ikke vært mulig uten dem. De er solide eiere med mye kapital i ryggen, og bidrar dessuten aktivt med å støtte opp rundt lokale arrangementer, sier Tislevoll.

Søviknes: – Ingen endringer

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er osing og har i en årrekke hatt utsikt til Fitjar-møllene fra andre siden av Bjørnafjorden. Han sier regjeringen ikke planlegger noen endringer i dagens skatteregime for vindkraftkommuner.

– Det var en diskusjon om vindparkene i forbindelse med statsbudsjettet, men her er det ingen endringer på gang fra regjeringens side, sier Søviknes.

 

Får 1,5 millioner i året

I Rogaland ligger Høg-Jæren vindpark. Her har 32 vindmøller produsert strøm siden 2011. Parken er eid av det japanske selskapet Eurus Energy Europe, EWZ, et selskap eid av den sveitsiske byen Zurich, Norsk Vindpro og Norsk Vind Energi.

Vindparken ble i 2009 tildelt over 500 millioner i støtte fra Enova. Det var dengang 40 prosent av investeringskostnadene.

Høg-Jæren vindpark strekker seg over to kommuner, Time og Hå.

Ingen av kommunene har eiendomsskatt, men har en avtale med eierne av vindparken om at de hvert år får 1,5 millioner kroner som de kan bruke i kommunebudsjettene.

– Hos oss er disse pengene satt av til miljøtiltak og friluftsliv, sier Time-rådmann Trygve Apeland.

Fornøyd

Avtalen faller bort dersom kommunen innfører eiendomsskatt.

Apeland sier at de ikke har regnet på det, men at han anslår at dersom kommunen hadde hatt eiendomsskatt hadde de ikke fått inn mye mer penger.

– Vi er fornøyde med vindparken i vår kommune. All næring og virksomhet vil ha ringvirkninger for kommunen.

Ikke-tema

I Hå er ikke de 1,5 millionene øremerket. Der går pengene inn som et generelt tilskudd i kommunebudsjettet.

Rådmann Anne Berit Berge Ims sier at eiendomsskatt ikke er et tema i kommunen, og at de er fornøyde med den ordning de har med vindparken i dag.

– Vi er svært fornøyde med å ha vindparken i vår kommune. De pengene vi får er med på å gi våre innbyggere et bedre tilbud i kommunen.

Forsvar den lokale beskatningsretten!

Ordførermarkering fra fem kommunenettverk i Oslo 8. november 2017 om statsbudsjettet 2018.

Regjeringen har tatt første skritt for å avskaffe kommunenes eiendomsskatt, finansministeren har uttalt at all eiendomsskatt skal fjernes i denne stortingsperioden. Eiendomsskatt er vår eldste skatteform, den utgjør 12 milliarder kroner årlig til offentlig velferd i kommunene – og er en grunnpilar i vårt lokaldemokrati. Regjeringens forslag i statsbudsjettet 2018 om å fjerne eiendomsskatt på industrianlegg (prodúksjonsinstallasjoner og -utstyr) mangler «grønn logikk», og vil alene frata kommunene minst 1,2 milliarder kroner. Blir forslaget vedtatt, står resten av eiendomsskatten foran en snarlig avvikling.

http://www.sb2018.info/

Uttalelse fra LNVK til forslag for statsbudsjett 2018: Hvor ble det av distriktspolitikken?

Den eneste kommunale kompensasjonen ved vindkraftutbygging reduseres med regjeringens forslag om avvikling av eiendomsskatt på kraftlinjer. Forslaget i statsbudsjettet for 2018 er et hinder for kommunenes aksept av fremtidig vindkraftutbygging.

 

I 2030 er det anslått at rundt 30 % av Europas kraftbehov vil dekkes av vindkraft. Norge har noen av de beste vindressursene i Europa. Lokal aksept er avgjørende for at storsamfunnet skal kunne ta i bruk de beste vindressursene til produksjon av elektrisitet. Vindmøller båndlegger arealer, gjør inngrep i naturen – både fysisk og visuelt – og skaper med dette verdier ved inngrep i denne lokale naturen. Til vindkraftanleggene hører kraftlinjer for overføring av strømmen, og kraftlinjene medfører på samme måte inngrep i naturen.

 

Regjeringen foreslår å fjerne eiendomsskatten på overføringslinjer for kraft, herunder både kraftledninger og produksjonsledninger for vindkraft – produksjonslinjer på vannkraft er foreslått beskattet sammen med kraftanlegget, slik at dette reguleres ulikt for vind og vann.

 

LNVK motsetter seg reduksjon i den eneste kommunale kompensasjonsordning som gjelder for vindkraft. Det naturinngrepet linjene innebærer for lokal natur, vil ikke lenger bli kompensert med regjeringens forslag. For alle landets kommuner innebærer forslaget rundt 560 millioner kroner i reduserte inntekter årlig. Det innebærer svekket kommuneøkonomi og reduksjon i viktige velferdstilbud for innbyggerne. I tillegg innebærer forslaget en omfordeling til fordel for staten, som får økt sine skatteinntekter fra selskapsskatten når fradraget i selskapsskatten fra eiendomsskatten blir redusert.

 

Under Stortingets behandling av Energimeldingen fra 2016 uttalte en samlet komite at «det er viktig at lokalsamfunn får ta del i verdiskapingen som skjer ved etableringen av vindkraft». Regjeringspartiene går nå motsatt vei av det Stortinget uttrykte i juni 2016. Forslaget er dårlig distriktspolitikk, dårlig miljøpolitikk og dårlig klimapolitikk.

 

Eiendomsskatten på vindkraftanlegg er foreslått videreført, og LNVK er tilfreds med at vindkraftkommunene fortsatt skal få noe igjen for verdien av sin lokale natur. Samlet sett viser likevel Regjeringens forslag om å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk, herunder kraftoverføringslinjer, at distriktspolitikk og klimapolitikk ikke tas på alvor. Vindkraften er en del av det grønne skiftet, og skiftet forutsetter en kommunal aksept for utbyggingen. Den aksepten vil ikke bli gitt når lokalsamfunnene risikerer å bare sitte igjen med ulempene.

Pressemeldingen har gitt flere oppslag i media. Bl.a iFinnmark som bildet er hentet fra: https://www.ifinnmark.no/finnmark/skatt/hammerfest/taper-millioner-i-regjeringens-statsbudsjett-i-neste-omgang-tror-jeg-de-tar-bort-alt/s/5-81-611813

Artikkel i Nationen om Natturressursskatt

Vil ha ny skatteordning for vindkraft

Norske vindkraftskommuner ønsker nye skatteordninger for å gi forutsigbarhet til de berørte kommunene.

For å sikre lokal verdiskapning fra vindkraftutbygging, mener Vibeke Stjern, ordfører i Åfjord kommune (AP) at det må nye skatteordninger på plass. Hun mener at selv om vindkraftutbygginga kan sikre nye arbeidplasser, er ikke det nok for de fleste kommunene. http://www.nationen.no/distrikt/vil-ha-ny-skatteordning/

– Det er ganske heftig å si ja til å avse areal og det er store prosesser. Da er det greit å vite hva vi sitter igjen med. At en del av det økonomiske overskuddet ligger igjen i kommunen eller regionen. Akkurat på samme måte som vann, som har vært regulert i mange år, sier hun.

Naturressursskatt

Naturressursskatten er en særskatt for vannkraftselskap.

Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre den kommunen kraftverket ligger i, og 0,2 øre fylkeskommunen.

Skatten skal sikre kommunene en stabil del av de samlede skatteinntektene fra vannkraft.

Det er et slikt skatteregime vindkraftkommunene vil ha for sine kommuner.

Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner: Regjeringa 
bør skrinleggje forslaget om avvikling 
av eigedomsskatt på verk og bruk.

Naturressursskatt

Naturressursskatten sikrer kommuner med vannkraft en stabil del av skatteinntekten fra kraftverket. Det er samme type skatteløsning vindkraftkommunene ønsker seg.

– Utfordringen ligger i at hvis vi i Norge ønsker å bygge ut mer fornybar energi ved hjelp av vindkraft, bør det ligge noe igjen til kommunene, noe forutsigbart som vi vet er der. På samme måte som man på vann har naturressursskatten. Så istedenfor at alt skal gå til staten, bør det være en likefordeling til kommunene som har stilt disse ressursene til rådighet, sier Stjern.

Leder i Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner, Torfinn Opheim, støtter vindkraftkommunene i kravet om å få innført samme type skatt.

– Det at vindkraftkommunene vil ha samme type kompensasjon, for at de tar i bruk sine naturressurser er jo helt åpenbart. Jeg støtter dem 100 prosent. I sum har naturressursskatten en verdi på 1.3 milliarder kroner for vannkraftkommunene, sier han.

Leder i Energi- og Miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen mener at skattesystemet for vind bør være likere det som vannkraftbransjen har.

«Hvis vi i Norge ønsker å bygge ut mer fornybar energi ved hjelp av vindkraft, bør det ligge noe igjen til kommunene»

Vibeke Stjern, ordfører i Åfjord kommune

– Vi i Venstre er for en naturressurskatt på vind. Det er helt riktig at en større del av verdiskapningen skal ligge igjen hos de kommunene hvor vindkraften produseres.

Ordførere med vannkraft-protest. 191 ordførere og varaordførere har undertegnet en felles protest mot regjeringens kutt i eiendomsskattinntektene fra vannkraftanleggene.

Unngå forhandlinger

Stjern mener at det ikke kan være særlig vanskelig å få til en slik skatteordning. Hun tror også at det vil være lettere for kommunene å fatte vedtak om vindkraftprosjekter hvis det ligger en slik skatteordning i grunn.

– Jeg anser det her som en ganske enkel sak å få fikset. Man gjør det samme som for vann. Det er uholdbart at hver enkelt kommune må forhandle fram med vindkraftselskapene. De at de små kommunene i distriktene, som har mindre ressurser skal forhandle fram avtaler er ikke bra, og det er ikke forutsigbart, sier hun.

Ved å innføre en naturressurskatt vil man kunne unngå forhandlingssituasjonen mellom kommunene og vindskraftselskapene mener Elvestuen.

– Da blir det større forutsigbarhet for både vindselskapene og kommunene, og en større liket mellom de forskjellige prosjektene, sier han.

Program til Landsmøteseminar Oslo 6. april

 

 

 

Norske Vindkraftkommuner – Kraftsamling i Oslo 6. april 2017

 

 

                                                                       

Per Sanderud, NVE              Elnar Holmen, OED    Torstein T. Solberg, AP      Solveig A. Abrahamsen, H

 

 

Invitasjon til Seminar og Landsmøte LNVK Thon Conference, Universitetsgt. 26.

 

Norske vindkraftkommuner bidrar med sine skoger, fjell, heier og potensielle næringsarealer og hyttetomter til det grønne skiftet, men hvorfor avgi naturområder til vindkraft hvis man ikke beholder en andel av verdien av egne naturressurser?

 

LNVK vil utfordre både dagens regjering og stortingspolitikere til å svare på hvordan berørte lokalsamfunn sikres en andel av verdiskapingen.  Vi har ventet lenge nok!

 

 

0930- 0935:       Velkommen – styreleder LNVK Wenche Tislevoll

 

0935- 1005:       Vindkraft i Norge – i dag og i fremtiden – Per Sanderud, Adm. Dir. NVE

 

1005- 1030:       Tre ordføreres erfaringer

 

1030- 1100:       Matpause –lett lunch og forfriskninger

 

1100- 1130:       Regjeringens vindkraftpolitikk – Elnar Holmen, Politisk rådgiver, OED

 

1130- 1200:       Naturressursskatt nå – fra ord til handling – Stein Erik Stinessen, Advokat/Partner Lund & Co

 

1200- 1300:       Vi utfordrer Arbeiderpartiet og Høyre til debatt –  ledet av Stein Erik Stinessen

– Innlegg fra Høyre og Arbeiderpartiet

– Solveig Sundbø Abrahamsen H Vararepresentant og medlem Finanskomiteen

– Torstein Tvedt Solberg AP, Stortingsrepresentant og medlem Finanskomiteen.

 

1300 – 1305:      Oppsummering – Wenche Tislevoll og Stein Erik Stinessen

 

 

1315 – 1430       Landsmøtet i LNVK avholdes.

 

 

 

Landsmøte og seminar Oslo 6. april

 

Velkommen til LNVK Årsmøte 6. april på Thon Conference Center i Oslo sentrum.

I år legger vi arrangementet til dagen etter KS sitt kommunalpolitiske toppmøte. Det er mange som skal dit og det gir en fin mulighet for å få med seg begge deler.
Vi tar sikte på en kraftsamling av vindkraftordførere. I år har vi en unik mulighet til å få fremdrift i prosessen mot en mer rettferdig kompensasjon for den naturressursen vi bidrar med.

På seminaret vil vi invitere sentrale politikere for innlegg og debatt. Detaljert program kommer senere.

Sett av dagen!! Arrangementet går fra 0900-1400, slik at alle skal rekke ettermiddagsfly hjem.

Meld dere på ved å sende epost til post@lnvk.no

Investeringsbeslutninger i vindkraft på 16 mrd hittil i år

Besluttet å bygge vindparker for 16 milliarder kroner i år

Når alle er ferdig, skal de gi strøm til over 240.000 husstander.

I løpet av 2016 er det besluttet byggestart på fem vindparker (eller ni om du teller alle vindparkene som inngår i Statkrafts Fosen-prosjekt for seg).

En gjennomgang viser at de til sammen står for investeringer på 16 milliarder kroner.

Til sammen har de 407 nye turbiner og en samlet ny kapasitet på 1430 MW.

Både når det gjelder turbiner og installert ytelse er det mer enn den samlende vindkraftbransjen i Norge ved utgangen av 2015.

Det var da 374 turbiner med en samlet installert ytelse på 873 MW, ifølge NVE. 

Og felles for alle de nye vindparkene er at de har utenlandsk kapital med på laget.

Først i Finnmark

Først ute var Finnmark Kraft som i januar bestemte seg for å bygge Hamnefjellet vindkraftverk i Båtsfjord kommune. 

Med på laget har de det franske investeringsselskapet Ardian.

Parken består av femten Vestas-turbiner og har ifølge daglig leder Marius Stabell en investeringskostnad på 600 millioner kroner.

Byggearbeidene startet våren 2016 og parken skal etter planen være ferdig mot slutten av 2017.

Nord-Europas største

Nestemann ut er nok den desidert mest omtalte utbyggingen.

I februar ble det klart at det likevel ble vindkraft på Fosen. Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind DA skal bygge Nord-Europas største landbaserte vindkraftprosjektbestående av fem enkeltstående vindparker. 

Bak navnet Nordic Power finner vi et europeisk investeringskonsortium etablert av Credit Suisse Energy og støttet av det sveitsiske kraftselskapet BKW.

Investeringen er på 11 milliarder kroner og arbeidet er allerede i gang på Roan og Storheia. 

Da Google kom til Rogaland

De to neste parkene kommer begge i Rogaland. I juni bestemte Nord Vind Energi og det tyske investeringsfondet Luxcara at de ville bruke 1,2 milliarder kroner på Egersund Vindpark.

– Parken skal være i drift i overgangen september til oktober neste år, sa styreleder Rune Hersvik til Sysla i juni.

Mer ståhei ble det senere samme måned da det ble klart at Tellenes vindpark skulle bygges og at Google hadde kjøpt all produksjon. 

Prosjekteierne Zephyr og Norsk Vind Energi solgte i sammen slengen parken til investeringsfondet Black Rock.

Ingen av partene ville si noe om investeringskostnad, men Zephyr har tidligere skrevet at prosjektet ville koste to milliarder kroner. 

Sistemann ut

Foreløpig siste vindpark ut er Raskiftet vindpark i Hedmark.

Her skal Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og det tyske energiselskapet Stadtwerke München bygger 31 turbiner som skal være i drift i overgangen mellom 2018 og 2019.

Investeringene beløper seg til 1,4 milliarder kroner, ifølge NRK Hedmark.

Ikke uten protester

Med unntak av Hamnefjell i Finnmark har de øvrige utbyggingen fått tildelt konsensjon av Olje- og energidepartementet etter at NVEs opprinnelige vedtak har blitt påklaget.

Fellesnevneren for klagene er hensynet til naturressurser og dyreliv i områdene hvor parkene er bygget.

Artikkelen er hentet fra Sysla: http://syslagronn.no/2016/10/18/syslagronn/vent-besluttet-a-bygge-vindparker-for-16-milliarder-kroner-i-ar_166147/