Regjeringen foreslår innføring av vindkraftavgift i Statsbudsjettet

Et lite skritt i riktig retning sier styreleder i LNVK, Vibeke Stjern i en umiddelbar kommentar. Regjeringen foreslår innført en vindkraftavgift til vertskommunene på 1 øre/KWh, som vil gi vertskommunene 165 mill kroner årlig.

Avgiften skal gjelde både nye og eksisterende anlegg. Forslaget er et viktig gjennomslag for vindkraftkommuner, men som den eneste kompensasjon til vertskommuner som avstår store naturverdier bør avgiften være høyere. I budsjettforslaget sier Regjeringen nei til å innføre en naturressursskatt på vindkraft, slik vannkraftsektoren har.

LNVK og Naturressurskommunene vil jobbe videre overfor den nye regjeringen og Stortinget med å styrke innretningen på vindkraftavgiften. Med bakgrunn i at en samlet kommunesektor og en samlet kraftbransje i fellesskap har fremmet forslag om innføring av naturressursskatt på vindkraftproduksjon, vil vi be Støre-regjeringen og Stortinget slutte seg til dette.

Nedenfor følger sammendraget av forslaget i statsbudsjettet:

«7.2 Avgift på landbasert vindkraft

7.2.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær).

I tråd med det regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2021, foreslås avgiften utformet som en særavgift. Inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommuner. Forutsatt at avgiften kan tre i kraft i løpet av 2022, skal den første gang innbetales i 2023. Avgiften anslås å gi et proveny på om lag 165 mill. kroner påløpt i 2022, bokført i 2023, forutsatt at avgiften gjelder fra 1. januar 2022. Regjeringen vil frem mot statsbudsjettet for 2023 nærmere vurdere hvordan utbetalingene til vertskommuner formelt og praktisk skal administreres og fordeles.

De administrative konsekvensene av avgiften vil være begrenset både for avgiftsmyndighetene og de avgiftspliktige.

 

En avgift som bare gjelder landbaserte vindkraftverk, kan reise EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte som bør avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft. Det foreslås derfor at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.»

INCLUDE Lunsj: Vindkraft – hvem bestemmer og hvem berøres?

 

Foto: Wolfgang Hasselmann Unsplash.com

Hvordan vil kommunene forvalte ansvaret for å beskytte viktige naturtyper og landskap fra inngrep? Hør Include-forskere presentere funn fra sin forskning

Om seminaret

Vindkraftdebatten i Norge er preget av sterk polarisering mellom tilhengere og motstandere av mer utbygging. Ønsket om mer fornybar energi blir stilt opp mot en rekke problemer utbygging kan skape med hensyn til ødeleggelse av natur og landskap, samisk rettighetsbasert reindrift, friluftsliv, støy og visuell forurensning. Behovet for lokal verdiskapning og arbeidsplasser blir fremhevet av både pådrivere (bygging og drift av anleggene og nye kraftkrevende virksomheter) og motstandere (reindrift, sauedrift, turisme, hyttebygging).

Etter massiv vindkraftmotstand fra en lang rekke berørte kommuner og lokalsamfunn, ble det før jul klart at regjeringen fulgte etter opposisjonspartiene på Stortinget og gikk inn for at fremtidige arealavklaringer til vindkraftverk skal bestemmes av kommunene etter plan- og bygningsloven. Regjeringen og Frp ble i tillegg enige om å legge frem et forslag for å sikre vindkraftkommuner «lokal kompensasjon» i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

I dette seminaret spør vi:

  • Hvordan kommer arbeidsdelingen mellom sentrale og lokale myndigheter til å bli i framtidige konsesjonssaker?
  • Hvordan vil kommunene forvalte ansvaret for å beskytte viktige naturtyper og landskap fra inngrep?
  • Blir fristelsen til å ofre naturverdier til fordel for utbygging for stor når kommunene skal få økte skatteinntekter fra vindkraft?
  • I hvilken grad har kommunene vilje og kunnskap til å ta hensyn til samiske rettigheter til reindrift i disse sakene?

To Include-forskere vil presente resultater fra sine prosjekter:

  • Lars Gulbrandsen: «Hva er konsekvensene av de varslede endringene i lovverket og konsesjonssystemet for vindkraft?»
  • Susanne Normann: «Sørsamisk reindrift – vindkraft som grønn kolonialisme»

MODERATOR: Tor Håkon Jackson Inderberg, Fridtjof Nansens Institutt.

OPPONENTER:

  • Eva Maria Fjellheim, Stipendiat, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.
  • Mikaela Vasstrøm, Førsteamanuensis ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder.

 

Stortingsmelding om vindkraft – strammer inn på konsesjonsprosess – burde tatt for seg lokal kompensasjon

 

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og olje- og energiminister Tina Bru (H) legger frem vindkraftmeldingen.
Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Vårt syn om lokal kompensasjon på overtid har kommet gått frem i media. Både i TU https://www.tu.no/artikler/na-skal-det-bli-minsteavstand-mellom-vindturbinene-og-naboer-4-ganger-turbinens-hoyde/494589 og E24:

Vertskommuner får ikke mer inntekter fra vindkraft nå: – Vi er skuffet

Regjeringen vil ikke øke vertskommunene kompensasjon for vindkraft nå, men lover å komme tilbake til Stortinget senere. – Det er på overtid å sikre en kompensasjon til kommunene, sier Norske Vindkraftkommuner. https://e24.no/boers-og-finans/i/qLjKM0/vertskommuner-faar-ikke-mer-inntekter-fra-vindkraft-naa-vi-er-skuffet

 

 

 

Landsmøtet 2020 – valg av nytt styre

Landsmøtet ble i år gjennomført som webinar. Det var god deltakelse, 31 ordførere og flere fra lokaladministrasjonen var også med. Flere gode diskusjoner og et bredt engasjement preget det digitale møtet. Etter mange år med mindre utskiftinger i styret, ønsket valgkomiteen å få inn nye medlemmer der det var naturlig. Styreleder Wenche Tislevoll takker for seg etter mange år som styremedlem og styreleder, og han som startet LNVK tilbake i 1999, Iver Nordseth gikk også ut av styret. Marthon Skårland har vært sentral i mange år, og Geir Knutsen gikk også ut i år. Det er lagt ned enormt med innsats, og LNVK ville aldri vært der vi er i dag uten disse styremedlemmene. Vi takker så mye, og ser frem til å møtes for hyggelig avtakking så snart vi møtes fysisk over sommeren. Det nye styret består av Vibeke Stjern, styreleder, Jonas Skrettingland, nestleder, Gyro Heia, Ole Erik Hørstad og Sigurd Rafaelsen, styremedlemmer.

 

NVE meiner kommunane må få meir att økonomisk for vindkraftverk

Spot on fra Hans K. Mjelva i Bergens Tidene: «NVE meiner kommunane må få meir att økonomisk for vindkraftverk. Ein god idé, viss det blir gjort på rett måte. Vil ho (Tina Bru) og regjeringa ha meir vindkraft på land, bør dei ta innspela frå NVE på alvor.»

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/3Jg7Ad/forslaget-som-kan-splitte-vindkraftmotstandarane

SKIFTET: Då Tina Bru (til h.) nyleg erstatta Sylvi Listhaug (Frp) som Olje- og energiminister, mista vindkraftmotstandarane ein viktig alliert. No har Bru fått eit brev med råd som kan gjere vindkraft meir akseptabelt for fleire, skriv BT-kommentator Hans K. Mjelva. Foto: Terje Bendiksby

 

Høringsinnspill til Kraftskatteutvalget

Gode vindressurser og ekstrem teknologiutvikling gjør nå vindkraft til det mest lønnsomme å bygge ut. Vindkraftanlegg beslaglegger og påvirker store areal som kan fortrenge andre bruksinteresser og påvirke annet næringsliv, bokvalitet og landskapsverdier. Konsesjonsprosessen og skattesystemet har ikke holdt tritt med utviklingen, og vi har derfor fått et høyt konfliktnivå og tilnærmet full stopp i ny utbygging av vindkraft. En tilpassing til et teknologinøytralt skattesystem er på høy tid og vil være en forutsetning for å nå våre energi- og klimamål.

Oppsummert har vårt innspill følgende hovedpunkter:

1: Naturressursskatt må gjøres teknologinøytral slik at også vindkraft inkluderes. Samtidig må skatten indeksjusteres, tas ut av inntektsutjevningen og gjøres om til en direkte skatt.

2: Vindkraft må inkluderes i det videre arbeidet med kraftskattesystemet. De endringer som gjøres må gi forutsigbar kompensasjon for naturinngrepet og en rettferdig andel av verdiskapningen.

Vårt høringssvar finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—nou-201916-skattlegging-av-vannkraftverk/id2670665/?uid=8b6e09a3-7853-4aa4-846e-e43a4ed00fab

Energi Norge: Gi kommunene mer av vindkraftinntektene

Nesten alle potensielle vertskommuner sa blankt nei til vindkraft da den nå skrotede rammeplanen var på høring.

En mer rettferdig kompensasjon til lokalsamfunnene for ulempene ved vindkraftverk kan gi et løft for satsingen, mener lederne for både Energi Norge og El og IT Forbundet.

Superprofitt

– Å lokke lokalsamfunn med skiløyper og flomlys er ikke veien å gå. I dag utvises det en god del kreativitet med «liksom-avbøtende» tiltak fra enkelte vindkraftutbyggere. Kommunene bør heller få mer forutsigbare inntekter. Innføring av en naturressursskatt etter modell fra vannkraften er en skikkelig måte å gjøre det på, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen til fornybarnæringen.

Han mener det er rimelig at vindkraftselskaper også betaler grunnrenteskatt hvis de har superprofitt på utnyttelse av en begrenset, men felles naturressurs, slik oljeselskaper og vannkraftutbyggere gjør i dag.

– Mange er positive

Kroepelien mener dagens system er overmodent for endringer som kan sikre en bedre fordeling av verdiene som skapes. Vindkraftverk på land er i dag blitt lønnsom uten subsidier, ifølge selskapene selv.

Mange av anleggene er på utenlandske hender, eid av kapitalforvaltere og pensjonsfond.

– Det er ikke noe galt med utenlandske pensjonsfond, de representerer sykepleiere og mange andre yrkesgrupper. Folk opplever likevel ikke den samme nærheten til eierskapet som når lokale selskaper står for utbyggingen, sier Kroepelien.

Sjefen for Energi Norge mener nordmenns holdninger til vindkraft er mer sammensatt enn det som ofte formidles i offentligheten.

– Debatten er veldig polarisert, og motstanderne er veldig synlige. Meningsmålinger viser likevel at det finnes en majoritet i midten som er positiv til en balansert utbygging av vindkraftverk, sier Kroepelien.

Må bli attraktivt

Han møter BT på tariffkonferansen til fagorganisasjonen El og IT Forbundet, som organiserer nær 40.000 arbeidstakere, blant annet i kraftselskapene.

– Det må bli like attraktivt å være vertskap for vindkraft som å være vannkraftkommune. Da trenger vi et mer likestilt skatteregime, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

I dag slipper vindkraftutbyggere mange av skattene og avgiftene som utbyggere av vannkraftprodusenter må ut med, som grunnrenteskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og inntekter fra konsesjonskraft.

Lytte til motstanderne

Andersen mener også at vindkraftutbyggere bør holde seg unna de mest kontroversielle områdene.

– En god del av motstanden skyldes jo folks genuine engasjement for naturen, slik vi også opplevde i forbindelse med store vannkraftutbygginger i nyere tid, som under Mardøla-aksjonen og i striden rundt Alta-utbyggingen. Det er mulig å lytte til de lokale stemmene der motstanden er sterkest, uten at det betyr full stopp i vindkraftutbyggingen her til lands, sier han.

– Et spørsmål om ambisjoner

Andersen viser til at det finnes en rekke vindkraftanlegg i Norge som er velkomne i sine lokalsamfunn, og fremhever Fosen og Smøla i Trøndelag som to eksempler.

– Har vi behov for utbygging av mer vindkraft i Norge?

– Kraftbehov er et spørsmål om ambisjonsnivå i klimapolitikken. De som mener vi har gjort nok på den fronten i Norge, har rett i at det ikke er behov for mer kraft, sier han og tilføyer:

– Hvor mye som bør bygges ut handler om hvilke behov vi klarer å skape, sier Andersen.

Han viser til at elektrifisering og store investeringer i grønn industri vil utløse behov for langt mer fornybar energi i fremtiden.

Både Kroepelien og Andersen avviser at modernisering og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg kan øke produksjonen like mye som all planlagt vindkraft her til lands.

Massive utvidelser

– Da snakker vi i så fall om massive utvidelser med naturinngrep. Men er det noen som ønsker å utløse det faktiske potensialet ved opprustning av dagens anlegg, så er det jo nettopp oss i energibransjen, sier Andersen.

Energi Norge-direktør Knut Kroepelien mener samspillet mellom vind og vann blir viktig i energimiksen i årene som kommer.

Han viser til at store selskaper som Hydro, Elkem og Alcoa, med sin kraftkrevende industri, har sikret seg mangeårige avtaler om kraftkjøp fra vindkraftverk her i landet.

– Må unngå årelang venting

Både Kroepelien og forbundsleder Andersen sier det er på høy tid å forbedre konsesjonsprosessene som avgjør om en utbygger skal få grønt lys eller ikke.

– Vi må unngå at lokalsamfunn må vente i årevis på en avklaring. De må også involveres langt tidligere og underveis i hele prosessen, sammen med både friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Vi har en god forvaltning og et glimrende kunnskapsgrunnlag om alt fra arkeologiske minner og reindrift til flaggermus i potensielle utbyggingsområder, sier Kroepelien.

https://sysla.no/gronn/gi-kommunene-mer-av-vindkraftinntektene/

KRAFTTOPPER: De er enige om at verdiene som skapes i vindkraft i større grad må tilføres kommunene som stiller naturen til disposisjon for utbygging. Fra v. forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet og administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. Foto: Ørjan Deisz.

 

Vindkraftkommuner kan miste skatteinntekter

Per Sanderud leder kraftskatteutvalget. Foto: Haakon Barstad

Ingen kommuner vil stille seg positiv til vindkraftutbygging etter dette sier Wenche Tislevoll, styreleder i LNVK. Kraftskatteutvalget foreslår å vri inntektene fra kommune til stat, med andre ord å ta bort den eneste kompensasjonen en vindkraftkommune har. Det kan ikke bli mer umusikalsk enn dette.

Utvalget hadde mulighetene til å rydde opp i skjevheten mellom skatt på vind og vann, og gi mer forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og næringsliv, men i stedet legges frem et forslag som vil sette en effektiv stopper for lokal aksept for kraftutbygging.

Først får vi forslaget til Nasjonal Ramme der lokale forhold ikke er tatt med i utredningen, et kart som ikke er annet enn et symbol på manglende distriktsforståelse og sentralt overformynderi. Så legges det frem et forslag der kompensasjonene for naturinngrepene overføres fra vertskommune til stat. Det er helt utrolig at man ikke forstår hvor fullstendig feil dette blir.

Vindkraftkommuner har gjennom lokale, demokratiske prosesser vurdert positive opp mot negative sider av en utbygging, og på tross av forskjellen mellom skatt til vindkraft og vannkraft, har man i en del tilfeller endt på et ja. Først og fremst på grunn av direkte skatteinntekter gjennom eiendomsskatt på kraftverk. Skatteinntektene i en kommune på 5-20 millioner pr år har vært en grei kompensasjon og gjort det mulig å bidra med lokale naturområder og naturressurser til felleskapet og det grønne skiftet.

Klimaendringene er vår tids store utfordring og Norge trenger mer energi når vi skal kutte utslipp innen transport de neste årene. Det burde vært åpenbart at skattepolitikken må innrettes slik at de negative sidene ved en kraftutbygging blir kompensert der inngrepet finner sted. Norge har store muligheter til å styrke sine fornybare fortrinn, både gjennom vann- og vindkraft. Det er derfor viktigere enn noen gang at de lokalsamfunnene som tar byrden for de naturinngrepene dette krever, også blir kompensert på en rettferdig forutsigbar måte.

Innlegg fra Iver Nordseth i LNVK om vindkraft generelt og i et lokalt perspektiv

Vindkraft generelt – og i debatten i Aure kommune generelt. 

Over 80 % av verdens energibruk dekkes i dag av fossil energi (kull, olje, gass), og som gir en ødeleggende global oppvarming. Denne må reduseres kraftig de neste tiåra fram mot 2050!

Gjennom det grønne skiftet skal vi gradvis stanse bruk av fossil brensel på en rekke områder, ikke minst innafor transportsektoren (biler, ferger, hurtigbåter, fraktfartøy, fly m.v.).

Diskusjonen blir da om hvilke energiformer vi må/bør satse på for å dekke opp våre egne nasjonale behov for økt fornybar kraft, og for å bidra solidarisk internasjonalt med vårt fornybarpotensial.

Store mengder fornybar energiproduksjon med effektiv arealutnyttelse må til for å redde naturen/naturmangfoldet pga. temperaturstigninga, da den aller største trusselen mot artsmangfoldet er den faretruende oppvarminga av kloden vår ….

Vindkraft som nødvendig alternativ:

Vindkraft på land er etter lang tid med teknologiutvikling blitt lønnsom, og er pr. i dag det eneste konkurransedyktige alternativet for å oppnå et nødvendig grønt energiskifte på kort sikt, det vil si de nærmeste 10 – 15 åra.

I tillegg må vi intensivere forskinga som vil gjøre det raskest mulig lønnsomt å satse på havvind, som ennå ligger to til tre ganger høyere i pris enn vindkraft på land. Videre må det satses mer på solceller og bølge-/tidevannskraft. Vi er langt fra i mål med å dekke framtidens energibehov. Derfor vil alle de energiformene som er nevnt over, være nødvendig å satse på, skal vi nå målet om nok energi dekt fra en utslippsfri produksjon.

Lokal forankring/aksept:
Med vindkraftengasjement siden 1997, har jeg alltid hatt ei krystallklar oppfatning om at ei utbygging må ha ei solid lokal forankring, altså avhengig av et positivt vedtak i vertskommunen. Som all kraftutbygging, er vindkraft også konfliktfylt. Ved ei utbygging må en derfor balansere ulike hensyn som klassisk naturvern, kulturminner m.v. på den ene sida, og energibehov og mulighetene for lokal verdiskaping og ringvirkninger på den andre.

Det siste har dessverre så langt vært totalt fraværende i debatten omkring utbyggingsplanene både på Skardsøya – og flere andre steder.

Erfaringer fra allerede utbygde områder:

Her må vi også se på og vurdere de allerede utbygde områda, der de aller fleste er tilfredse, og de spådde negative konsekvensene – som det var nok av – er blitt langt mindre enn motstanderne spådde. Det var langt mellom påstander og realiteter. Dette må vi ha med oss!
Lave konflikter, og enda større ringvirkninger enn forventa – har vi mange gode eksempler på i nabokommunene Smøla og Hitra! Dyreliv og naturvern er balansert ut, og i begge kommunene har proaktiv og offensiv jobbing resultert i store næringsringvirkninger og skapt identitet, stolthet og optimisme!

Med erfaringene fra disse og andre kommuner, og nå også ikke minst fra Trøndelagskysten med storstilt vindkraftutbygging med tilhørende nett-infrastruktur, er det absolutt på sin plass å fokusere langt mer på utviklings- og verdiskapingsmulighetene som investeringene i 10-milliardsklassen vil gi i disse regionene. Dette er aktiv og god distriktspolitikk i praksis!

Utbygging på Skardsøya – eller ikke:

I Aure har debatten så langt dessverre vært svært ensidig og til dels usaklig, prega av massive
negative påstander fra motstanderne, og som har «skremt» mange fra å delta i debatten. Ringvirkninger og fordeler er beklageligvis helt fraværende!

Ei slik milliardinvestering i Aure kommune vil utvilsomt bidra direkte og indirekte til verdiskaping, sterke ringvirkninger og ikke minst store og nødvendige årlige inntekter til kommunen, grunneiere samt styrke næringslivet generelt.

Skardsøya er, slik jeg ser det, rette plassen i Aure kommune – av flere grunner:

1. Området er vurdert som klart best egnet – totalt sett – av aktuelle plasser (vind, geografisk plassering, linjetilknytning m.v.), både av Statkraft i 2010 og Njordr nå i 2018.

2. Området ligger nær allerede etablerte industriområder som Tjeldbergodden, Taftøy Industripark, Hitra Vindpark og Hitra Havn.

Et ja til utbygging på Skardsøya kombinert med et nei til eventuelle andre aktuelle områder i kommunen vil derfor være ei god og realistisk løsning! (Jf. uttale fra kommunen til Nasjonal Ramme for vindkraft, som skal vedtas i september/oktober).

Muligheter for betydelige lokale inntekter:

Undertegnedes forslag i kommunestyret om å nedsette et forhandlingsutvalg for å ivareta kommunens og lokalsamfunnets interesser overfor utbyggeren Njordr (som for øvrig fikk enstemmig tilslutning), har blitt kritisert kraftig fra framtredende personer på motstandssida. Utvalgets framforhandlede avtaleutkast ble referert for og utlevert til kommunestyret i møtet 11. juni i år. Der kunne vi konstatere at forhandlingsutvalget har gjort en fremragende jobb og oppnådd et resultat som ingen vertskommune tidligere kan vise til!

Det vil føre altfor langt å referere hovedpunktene i dette avtaleforslaget, men i tillegg til å få dekt saksbehandlingskostnader snakker vi om årlige kommunale inntekter i størrelsesorden 9–8211; 10mill.kr! Dette er midler som kommer hele kommunen til gode, og med de økonomiske utfordringene Aure kommune har framover, vil en være totalt avhengig av disse inntektene for å hindre nedbygging av tjenestetilbudet, samt skaffe midler til en aktiv næringssatsing i samhandling med lokalt næringsliv.

I tillegg inneholder forslaget såkalte avbøtende tiltak på Skardsøya-området på til sammen et engangsbeløp på ca.10mill.kr (Fiber, bygg/utkikkspunkt,veier/turveier/sykkelveier,bidrag til ny butikk på Vihals,……).

De 11 lokale grunneierne har også inngått egen avtale som kan gi betydelige inntekter, med utviklingsmuligheter for gardbrukerne og andre næringsdrivende/private i området.

Det vil være svært beklagelig; ja direkte misvisende; dersom disse viktige opplysningene ikke kommer godt nok fram før valget/folkeavstemninga i september.

LNVK på Arendalsuka

 

LNVK har et tett program på Arendalsuka:

Vi arrangerer sammen med KS og Kraftfylka et arrangement om «Kommunsektorens rolle i vindkraftsaker» tirsdag kl 0900-1100 på Innoventi.

Kraftskatt er virkelig på kartet, og vi deltar i to debatter der det er hovedtema. Tirsdag kl 1230-1415  i et arrangement av Agder Energi og DNB: «Vind i seilene – Hvordan sikre ny bærekraftig energiproduksjon i Norge» og senere samme dag, kl 1700-1800 i et arrangement med El og It forbundet som arrangør: «Hvem skal eie vinden»

Torsdag stiller vi selvfølgelig opp når Universitetet i Agder, Fridtjof Nansens Institutt og Cicero inviterer til «Stormen i vindkraftdebatten, hva vet vi og hvor vil vi» i UiA teltet kl 1200-1330.

Ta gjerne kontakt hvis noen vil slå av en prat.