Skatteutvalget vil også vurdere skatt på vindkraft

– Det står at man skal se på næringsnøytralitet, og da er det høyst rimelig å tolke vindkraften inn i mandatet, sier leder av skatteutvalget, Per Sanderud. Her avbildet mens han fortsatt var NVE-sjef. Foto: Haakon Barstad

Vil også vurdere skatt på vindkraft

Skatteutvalget som gjennomgår vannkraft-beskatningen, kommer også til å vurdere skattenivået på vindkraft. Det bekrefter utvalgsleder Per Sanderud.

Artikkel i Europower:
Publisert: 27. november 2018, 17:12   Oppdatert: 27. november 2018, 17:12

På mandag ble det avholdt et møte mellom skatteutvalget og aktører i kraftbransjen. Sistnevnte kunne der komme med innspill til hvordan skattene bør innrettes i kraftbransjen.

På møtet kom det frem at utvalget også vil vurdere beskatningen av vindkraft, til tross for at regjeringen benevner utvalget som et «… ekspertutvalg som skal vurdere beskatningen av vannkraftverk.»

Tidligere NVE-sjef Per Sanderud leder utvalget. Han sier det er naturlig at de også ser på vindkraften.

– Ja, mandatet sier at vi skal se på skatteinnretningen ut ifra næringsnøytralitet, og da vil vindkraft være en del av vurderingen, sier Sanderud til Europower.

– Inkluderer det å innføre grunnrenteskatt på vindkraft?

– Vi sier ingenting nå om hva vi vil vurdere, men vi oppfatter altså at det ligger i mandatet å se på all beskatningen på produksjon av strøm. Da er det rimelig å også se på vindkraften. Hvordan vi vil se på dette, og hva vi vil foreslå, må vi komme tilbake til, sier han.

– Så du kan altså ikke utelukke grunnrenteskatt for vindkraft?

– I utgangspunktet vil jeg ikke utelukke noen skatteformer, men det å være næringsnøytral er en sentral del av mandatet. Hvilke skatteformer vi skal se på, og eventuelt hvor langt de skal gå, kan jeg ikke si noe om i dag. Men det vil ikke være meningsfullt å ikke se på ulike former for produksjon av strøm når man skal gjøre sammenligner, sier Sanderud.

– Mandatet sier eksplisitt «beskatningen av vannkraftverk». Vindkraft er ikke nevnt med et ord.

– Nei, men det står at man skal se på næringsnøytralitet, og da er det høyst rimelig å tolke vindkraften inn i mandatet. Særlig fordi vindkraft nå har blitt en viktig alternativ produksjonsform til vannkraft, sier Sanderud.

 

Ulike skatter

På tross av at Sanderud sier at utvalget ikke vil utelukke noen skatteformer, oppfattet Øyvind Isachsen i Norwea ikke at det kan bli snakk om grunnrenteskatt på vindkraft.

– Nei, det var vel ikke grunnrente Sanderud i første rette pratet om. Naturressursskatt er vel mer aktuelt. Det har Norwea vært for å innføre i mange år, sier Isachsen.

Her kan det være greit med en kort oppsummering av de ulike skatteformene:

Grunnrenteskatt tilfaller staten. For vannkraft vil skattesatsen fra 2019 være 37 prosent. Grunnrenteskatten beregnes på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen, med fradrag av driftskostnader og avskrivninger.

Naturressursskatt tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Den beregnes av kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre kommunen, og 0,2 øre fylkeskommunen. Naturressursskatten er overskuddsuavhengig, og kan utlignes krone for krone mot ordinær inntektsskatt.

 

– Ikke superprofitt

– Jeg har ikke noe stor bekymring for at det skal innføres grunnrenteskatt på vindkraft nå. Man skal slite med å finne noe superprofitt å skattlegge innen vindkraft, sier Isachsen.

Slik han oppfattet Sanderud vil utvalget være mer opptatt av hvilke skatter som eventuelt kan innføres for vindkraften i fremtiden.

– Og da er det naturressursskatten mest aktuell. Da vil vindkraften legge igjen penger i kommunene, sier Isachsen.

– Sanderud utelukker ingen skatteformer, heller ikke grunnrenteskatt for vindkraft.

– Hvis man skal betale grunnrenteskatt for vindkraft, vil det ganske enkelt ikke gå rundt økonomisk. Man kan ikke sammenligne en vindpark med et vannkraftverk som ble bygget i 1960, de har ikke det samme inntektsgrunnlaget, sier han.

– Nei, men også nye vannkraftverk må betale grunnrenteskatt?

– Poenget er at i dag klarer vindpark-aktørene så vidt å bygge parker basert på fremtidige inntekter. Det er kun utenlandske pensjonsfond med lave avkastningskrav er villig til å finansiere utbyggingene. Grunnrenteskatt handler om å skattlegge superprofitt på vannkraftverk som produserer for 10 øre/kWh, sier Norwea-sjefen.

– Utgangspunktet for å innføre ulike grunnrenteskatter er vel ikke inntektsnivå, men at aktørene skal betale for å bruke av fellesskapets ressurser?

– Innfører vi grunnrenteskatt på vindkraft nå, blir det ganske enkelt ikke bygd ut mer vindkraft. Vi kan heller prates når det er superprofitt innen vindkraft. Skal man innføre grunnrenteskatt på vindkraft må det bli betydelig høyere strømpriser og mye høyere inntjening først, sier Isachsen.

Kraftfylka og LNVK mener vindkraftverk bør betale naturressusskatt på lik linje med vannkraften, for å unngå stor lokal uro ved utbygginger. Norwea støtter forslaget.

LNVK presenterte sitt høringsinnspill ifm høring om forslag til Statsbudsjett. Europower har en hovedartikkel i dag der de tar for seg Kraftfylka og vårt innlegg:

– Vi mener det er på tide å innføre naturressursskatt på all kraftproduksjon, også vindkraft, slik at skatten blir teknologinøytral, sa daglig leder Niklas Kalvø Tessem i Kraftfylka under en høring av forslaget til statsbudsjett på Stortinget mandag.

Han begrunnet dette med at naturen har en verdi som må kompenseres.

–  Kraftproduksjon legger bånd på store utmarksområder og kan føre til stor uro. NVE lager for tiden en nasjonal ramme for vindkraft, som vil identifisere egne områder for utbygging av vindkraft. Vi ser tendenser til politisk støy knyttet til dette arbeidet. En stor del av årsaken er mangel på lokal kompensasjon. Det er få arbeidsplasser og store naturinngrep knyttet til vindkraft. Lokale innbyggere må leve med naturinngrepene i lang tid. Stortinget her en mulighet til å komme i forkant av støyen som vil komme, sa Tessem.

Ingen økt skattebelastning

Vannkraftprodusenter betaler i dag 1,3 øre/kWh i naturressursskatt til lokale og regionale myndigheter. Kraftselskapene kan skrive av denne skatten fra overskuddsskatten, slik at det ikke gir noen ekstra skattebelastning for kraftprodusentene.

Han viste til at naturressursskatten ble innført i 1996, men at den ikke hadde blitt oppjustert siden 1997. Justert for inflasjon er skatten dermed nesten 50 prosent lavere enn den var da den ble innført.

– Derfor mener vi at skatten bør inflasjonsjusteres og innføres for all kraftproduksjon. Det vil sørge for langt bedre lokal forankring. Vi mener skatten vil være svært rettferdig for innbyggerne lokalt., sa han.

Støtte fra LNVK

Tessem fikk full støtte fra leder for Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner (LNVK), Thomas Bjørdal.

– Naturressursskatt er kanskje en av de minst kontroversielle skatteordningene. Det er et sentralt samfunnsmessig prinsipp at næringer som utnytter verdifulle lokale naturressurser bør betale deler av sine skatter til de lokalsamfunnene som avstår sine naturressurser. Samtidig er det slik at skatten ikke innebærer noen ekstra skattebelastning for skatteytreren. Det er en vridning fra statlig til kommunal beskatning, sa han.

Han mente naturressursskatten må oppdateres og tilpasses den nye virkeligheten, der vindkraft har blitt den mest lønnsomme kraftformen i Norge, og bygges ut i stort monn.

– Naturessursskatten har gått ut på dato. Den må endres slik at den blir nøytral, og at vindkraften omfattes, sa Bjørdal.

Støtte fra Norwea

Norsk vindkraftforening (Norwea) støtter forslaget.

– Norwea er prinsipiell tilhenger av naturressursskatt for vindkraft, med forbehold om detaljer i utformingen. Dette skyldes først og fremst at vi er opptatt av ryddige og forutsigbare rammer for økonomiske overføringer mellom utbygger og vertskommune, sier  Norwea-direktør Øistein Schmidt Galaaen til Europower.

 

Fra Protest til Folkefest

 

KS Bedrift er tydelige:

Dagens skatteregime betyr at vindkraftkommunene ikke får sin rettferdige del av verdiene som blir skapt. Naturressursskatt på vindkraftutbygging vil være god distriktspolitikk, påpeker Asle Strand, direktør for KS Bedrift Energi.

Forøvrig; god artikkel om hvordan det er å være vindkraftkommune – Fitjar, Midtfjellet Vindpark og Styreleder Wenche Tislevoll

http://ksbedrift.no/aktuelt/energi/fra-protest-til-folkefest/

Hundrevis av Fitjarbuere trakk til fjells under Midtfjelldagen sist lørdag. Her kjempes det i «Først til mølla» løpet (foto: Midtfjellet Vindkraft AS).

Lørdag 8. september var det folkefest i vindparken på Midtfjellet i Fitjar. Glade barn og voksne fylte parken med lek, motbakkeløp og turmarsj. Midtfjellet Vindkraft har sammen med det lokale idrettslaget arrangert Midtfjelldagen hver høst, som har blitt en stor folkefest for innbyggerne.

– Det ble en flott folkefest både på dagen og på kvelden – hundrevis av Fitjabuere trakk til fjells og mange glade ansikter, forteller Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet Vindkraft AS.

Ordføreren i Fitjar Wenche Tislevoll er stolt over vindparken og opptatt av at det også skapes arbeidsplasser og verdier lokalt, både under anleggsfasen og etterpå.

– Midtfjellet Vindkraft har blitt den største attraksjonen me har i Fitjar, sier en stolt og glad ordfører til KS Bedrift. Hun legger til: – Vi får mange besøkende til bygden for å se på vindmøllene og gå tur i området. Vi jobber med hvordan vi kan bli enda bedre til å utnytte denne attraksjonen knyttet til turisme og lokal verdiskapning.

Det ordføreren er aller mest stolt over er å ha fått til gode avtaler med Midtfjellet Vindkraft, som gir noe igjen til innbyggerne som bor her.

– Jeg tror de fleste innbyggerne nå ser verdiene av vindparken, som har blitt et populært sted for rekreasjon og trening. Men slik har det ikke alltid vært, forteller Hislevoll.

 En park for alle

Midtfjellet Vindkraft er opptatt av å bruke den nyeste teknologien for å skape gode vindresultater og miljøvennlig strøm, men legger også vekt på å være en park for alle med gode rekreasjonsmuligheter og tilrettelegging for sport og friluftsliv. Bygging av tretti kilometer vei sørger for at vindparken har blitt et rekreasjonsområdet som er lett tilgjengelig for folk flest.

– Det har utan tvil fått mange fleire opp av sofaen og opp i fjellet, til fots, sykkel eller ski om været tillet da.  Her er det turrundar som passar for mosjonistar og fjellgeiter.  Det er blitt eit viktig folkehelsetiltak, fortel Agnar Aarskog, styremedlem i Midtfjellet Vindkraft og styreleder i Fitjar Kraftlag SA.

Et krav fra politisk hold var at veien ikke ble ruvende, men liggende lavt i det kuperte landskapet og at møller ikke ble plassert på vernede områder. Dette har bidratt til å smi den endelige utformingen av vindparken.

 

Lokal forankring – selv om eierne er utenlandske

Fitjar Kraftlag SA var initiativtaker til vindparken på Midtfjellet og fikk med seg grunneiere, kommunen og investorer, med blant annet Østfold Energi på laget. Eierandelen til kraftlaget har nå skrumpet inn til 3,5 prosent ettersom prosjektet har blitt oppskalert. I dag er den desidert største eieren det tyske investeringsfondet Aquila Capital (78,4%), som ble trukket inn etter hvert som prosjektet ble større og synkende kraftpriser gav økonomiske utfordringer. Men Fitjar Kraftlag spiller fremdeles en viktig rolle i Midtfjellet Vindkraft, noe som gjenspeiles i at de har en av fire plasser i styret.

– Lokalt eigarskap er viktig for at ein skal ha legitimitet, det gjev oss påverknad på det som skjer i fjellet.  Gjennom styrerepresentasjon så vil ein kunna få innsikt i det som skjer frå eit lokalt perspektiv. Det me som bur i Fitjar så kjenner på pulsen kva det vil sei å bu ved sidan av eit vindkraftverk. Ein kan få gjennomført i samarbeid med de andre eigarane positive tiltak i fjellet som fylgje av utbygginga, forteller Aarskog.

 

Det er ingen tvil at 55 vindmøller, som rager opp til 91 meter over bakken og har et vingespenn på inntil 117 meter, setter sitt preg på bygden, som har litt over 3000 innbyggere. Prosessen med å involvere og lytte til lokalbefolkningen og sørge for at bygden fikk noe tilbake var viktig for å skape en vindpark som folk kan bli glad i. Dette er ingen selvfølge og protestene var mange i oppstartfasen.

– Vi mottok protestbrev og klager og det vokste frem en motstandsgruppe Vern Fitjar fjellet. Vi hadde en-til-en møter med alle som kontaktet kommunen. Mange Fitjarværinger var redde for at vindparken skulle skape mye støy, og kommunen fikk fremforhandlet et skjerpet støykrav, som ble senket fra maks 45 til 43 desibel, sier Tislevoll.

.

Fitjar-ordføreren forteller videre at kommunen fikk 10 millioner i en engangskompensasjon, men enda viktigere er at kommunen fikk forhandlet frem en egen avtale med utviklerne av vindparken, som sikrer vertskommunen inntekter så lenge anlegget er i drift.

– Dette er en eiendomsskatt på syv promille uavhengig av nasjonale bestemmelser. Etter siste utbygging vil dette utgjøre 11 millioner årlig. Dette er gode penger for en liten kommune som har store økonomiske utfordringer, sier Tislevoll.

I opptakten til det tredje og siste utbyggingstrinnet, som utgjør 11 vindmøller, mottok kommunen ikke en eneste henvendelse eller leserbrev. Tislevoll mener at dette vitner om en positiv holdningsendring.

 

 Vindkraften boomer –men ikke for vertskommunene?

Vind er i vinden, bokstavelig talt. Fornybar kraft er blitt en etterspurt energikilde i Europa, som en følge av det grønne skiftet. I følge en artikkel i DN ligger det an til en syvdobling av norsk vindkraft de neste fire årene, og innen 2021 er det forventet at vindkraft vil utgjøre ti prosent av norsk kraftproduksjon. Denne utviklingen skaper store verdier for eierne og sikrer inntekter til statskassen.

Mens det tidligere var norske kraftselskap som investerte i vind, er det nå europeiske investorer og pensjonsfond som sørger for å få fortgang i vindkraften i Norge. Norske kraftselskap og investorer uteblir. Hvordan kan vi da sikre at vertskommuner får sin rettmessige andel av verdiskapningen ved vindkraftutbygging? Tross alt, beslaglegger vindkraft store landarealer, som kunne ha vært brukt til andre formål og det er lokalsamfunnene som må leve med vindparken tett inn på seg.

Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner mener det er på høy tid å likestille rammebetingelsene for vannkraft og vindkraft. Dette er også et sterkt ønske for ordføreren i Fitjar.

– Vi har jobbet mye for å få til naturressursskatt, slik det fungerer for vannkraft. Dette innebærer en omfordeling av skatteinntektene fra stat til kommune, og således sikre at distriktskommunene som bærer naturinngrepene får noe igjen for dette, understreker Wenche Tislevoll.

KS Bedrift Energi støtter dette synet og har som utgangspunkt at naturressursskatt skal være teknologinøytralt. Dette prinsippet blir bare viktigere med den eksplosive veksten i vindutbyggingen som skjer nå.

– Dagens skatteregime betyr at vindkraftkommunene ikke får sin rettferdige del av verdiene som blir skapt. Naturressursskatt på vindkraftutbygging vil være god distriktspolitikk, påpeker Asle Strand, direktør for KS Bedrift Energi.

Kommunal Rapport med artikkel om Nasjonal Ramme

NVE ypper til vindkraftstrid

NVE vurderer om 43 områder kan være aktuelle for vindkraftutbygging. Øystre Slidre avviser kontant vindmøller på Valdresflya.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) vurderer nå 43 områder med 305 kommuner for å finne ut om de er egnet for å bygge ut vindkraft.

Kommunene er blitt bedt om innspill, og Valdres er et av områdene hvor det protesteres.

– Vindmøller er uaktuelt på Valdresflyet, sier ordfører Kjell Berge Melbybråten (Ap) i Øystre Slidre.

Han mener det er helt unaturlig å tenke tanken på å bygge ut vindmøller i disse unike naturområdene som har status som nasjonalpark.

– Det er stille områder som er egnet til rekreasjon. Jeg undres over at det brukes så mye ressurser på dette, sier Melbybråten til Kommunal Rapport.

«En ikke-sak»

Formannskapet i Øystre Slidre behandlet saken 23. august, og vedtok:

«Formannskapet meiner desse områdene ikkje er egnet for utbygging av vindmøller og stiller seg utforståande på at det i hele tatt er vurdert». 

Områdene er valgt med utgangspunkt i vindressurser og nettkapasitet, som skal avstemmes mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn, skriver NVE i et brev til alle landets kommuner.

Arbeidet er bestilt av Olje- og energidepartementet, og skal leveres innen 1. mars 2019 – med påfølgende høring. OED har utsatt fristen fra 31. desember 2018 for å ivareta gode muligheter for medvirkning.

– Lokal beslutning

Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll (H) er styreleder i interesseorganisasjonen Landssammenslutninga for norske vindkraftkommuner (LNVK), som representerer 49 norske kommuner.

– Det skal normalt være en lokal beslutningsrett om vindkraftutbygging, sier hun.

Hun understreker at det ikke er noen automatikk i at områder som NVE undersøker faktisk blir bygget ut:

– Hvis alt ligger til rette for det, så har kommunene en mulighet. Det er slettes ikke sikkert at det blir bygd ut likevel, sier Tislevoll.

Mer vindkraft

Aldri før har det vært produsert mer vindkraft i Norge enn i fjor med 2,9 TWh. Det er en økning fra 0,06 prosent i 1993. Det skriver Statistisk sentralbyrå. Men 95,8 prosent av elektrisiteten i Norge kommer fortsatt fra vannkraft.

I løpet av 2017 vil det bli igangsatt drift ved fire vindkraftverk med en samlet installert kapasitet på om lag 350 MW. Utbyggingen i 2017 er dermed den største som har vært sett innen for norsk vindkraft noen gang. I 2018 vil også den største av prosjektene i Fosen-utbyggingen, Roan Vindpark (255 MW), bli idriftsatt, ifølge Vindportalen.no.

Landsmøteseminar gjennomført

 

Vel blåst etter Landsmøtet og seminar for oss selv og sammen med Nettverket av Fjord og Kystkommuner. Mye interessant på programmet, og ikke minst viktige diskusjoner og erfaringsutvekslinger. Et heller labert inntrykk fra den politiske debatten bør gi oss alle motivasjon til å fortsette arbeidet for en rettferdig og bærekraftig kompensasjon for verdien av våre naturressurser.

Styret møtes innen kort tid med gode innspill fra Landsmøtet i bagasjen. 3 mai skal vi ha et møte med Statsråd Terje Søviknes. Veldig mye interessant fra innleggene på seminarene, kåsør Andreas Hompland oppsummerte godt med sin uttrykte forundring over hvorfor verdier skapt av ferskvann behandles annerledes enn verdier skapt av vind eller saltvann.

 

Landsmøteseminar Oslo 4-5 April

Norske Vindkraftkommuner – Landsmøte i Oslo 4-5. april 2018

  

Norsk vindkraft mot 2030 Seminar Onsdag 4. april kl 1600 Thon Hotel Opera

 

 

Kl 1600: Åpning ved styreleder LNVK, Wenche Tislevoll, Ordfører Fitjar kommune

 

Innlegg på 15 min:

 

Statkraft: Markedsforventninger ved Michael Hyttel Meyer, VP Norway Wind Europe

 

LNVK: Erfaringer fra en vind- og vannkraftkommune ved Ole G. Narud, Ordfører Åmot kommune

 

Advokatfirmaet Lund og Co: Lokal beskatningsrett uten økt skatt på utbygger ved Advokat Karianne Lundgaard

 

Kl 1700: Et vindkraftregime med respekt for berørte lokalsamfunn

 

Paneldebatt med medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomite.

 

Liv Eskeland (H), Runar Sjåstad (AP), Ketil Kjenseth (V), Ole Andre Myhrvold (SP)

 

Panelleder: Advokat Stein Erik Stinessen, advokatfirmaet Lund & Co

 

Kl 1800: Oppsummering og avslutning.

 

Kl 1810- 1830: Intern oppsummering av den politiske debatten med strategidiskusjon og erfaringsutveksling blant medlemskommunene.

 

Kl 1900: Middag på Thon Hotell Opera.

 

Landsmøte og felles seminar med NFKK torsdag 5. april kl 0900 Thon Opera

 

 

Kl 0900- 0930: Løypemelding fra Fosen utbygginga ved Vibeke Stjern, Ordfører Åfjord

 

Kl 0930- 1050: Landsmøte LNVK avholdes

 

Kl 1100- 1300: Felles arrangement LNVK og NFKK

Tema: Norge har enorme naturressurser langs vår flotte kyst. Skal storsamfunnet lykkes med en lokalt forankret og bærekraftig utnyttelse av våre naturressurser er det viktig at fordelingen av verdiene som skapes også er bærekraftig.

 

20 min. innlegg ved:

 

Stein Erik Stinessen, Advokat og Partner i Advokatfirmaet Lund & Co.

 

Hans Geelmuyden, Konsernsjef i Geelmuyden Kiise Gruppen

 

Paneldebatt med medlemmer fra Stortingets Finanskomite/Kommunalkomite

 

5 min. innlegg fra:

 

Vetle Wang Solheim (H) Åsunn Lyngedal (AP) Deltakere fra KRF, V og SP ikke avklart

 

Debattleder Jan Erik Larsen

 

Kl 1300- 1400: Felles Lunsj med NFKK

 

Vel tur hjem for de som ikke følger NFKK sitt program videre.

 

Intervju med styreleder Wenche Tislevoll i flere aviser i dag

Kommuner krever bedre betalt for vindkraft

 

De svisjende møllevingene ser ut som de roterer i sakte film, men ute på tuppen av bladene er hastigheten imponerende 300 km i timen. Det blåser friskt på Midtfjellet denne formiddagen, men Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll har vært ute en bikkjekald vinterdag før.

Som vertskapskommune for Hordalands hittil eneste vindkraftverk klager ikke ordføreren over den sure vinden som gir sårt tiltrengte inntekter til kommunekassen.

– Båndlegger områder

Tislevoll er også styreleder for Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK). De 49 medlemskommunene krever en større del av verdiskapingen fra vindkraftanleggene.

– Vindkraften skaper store verdier for eierne, deriblant utenlandske investorer og fond. Utbygging av disse anleggene forutsetter at det gjøres inngrep i naturen og båndlegger områder som ellers kunne vært brukt til hytteområder, friluftsområder eller næringsvirksomhet, sier Tislevoll.

Åtte millioner til kommunen

I Fitjar sitter kommunen igjen med rundt 8,2 millioner kroner i inntekter fra vindparken. Midtfjellet har 44 turbiner. Når anlegget utvides med 11 nye turbiner senere i år, blir kommunen tilført nye tre millioner kroner årlig.

Modell fra vannkraften

Som talskvinne for LNVK tar Tislevoll til orde for innføring av et nytt skatteregime for vertskommunene. Konkret betyr det innføring av en naturressursskatt der kommunene får 1,1 øre per kilowattime som blir produsert, mens fylkene får 0,2 øre.

– Men kommunene kan jo kreve eiendomsskatt fra vindkraftselskapene i dag?

– Eiendomsskatten er foreløpig reddet, men den lever fortsatt farlig, sier Tislevoll, og sikter til signaler fra den sittende regjeringen der hennes eget parti Høyre sitter med hånden på rattet.

Hun mener en naturressursskatt – etter modell fra vannkraften – på toppen av eiendomsskatten uansett er et rimelig krav fra kommunene.

 

– Rettferdig andel

Med dette forslaget vil deler av skatteinntektene som i dag tilfaller statskassen, bli omfordelt til kommunene. Naturressursskatten skal nemlig trekkes fra selskapsskatten som de betaler til staten.

Tislevoll har beregnet at en slik omfordeling vil gi Fitjar to millioner kroner. Det høres kanskje smått ut, men for en kommune på Fitjars størrelse, med drøyt tre tusen innbyggere, vil det være et viktig bidrag, understreker ordføreren.

– Dagens skatteregime gjør at kommunene ikke får sin rettferdige andel av verdiskapingen fra vindkraftproduksjonen, sier Tislevoll.

– Mange plusser

Vindstyrken gjør at den jevne duren fra de rundt 130 meter høye turbinene er på maksnivå den formiddagen BT besøker anlegget.

Ordfører Tislevoll mener vindparken er blitt et verdifullt tilskudd til Fitjar, selv om turbinene bokstavelig talt har skapt en del støy i Sunnhordlands-kommunen.

På plussiden fremhever hun at anlegget bidrar med klimavennlig, fornybar energi til om lag 20.000 husstander, lokal verdiskaping og i tillegg har åpnet et stort utmarks- og fjellområde for turgåere, joggere og andre. Når tredje byggetrinn står ferdig, er det totale veinettet mellom turbinene på hele 30 kilometer.

 

– Folkehelse-gevinst

– Det er ikke urørt natur lenger, men alle turmulighetene vindparken har åpnet er et godt bidrag til folkehelsen i kommunen. Utsikten er også fantastisk, man ser jo hele Sunnhordland herfra. Det ligger mange bilder ute på Facebook med Fitjar-vindparker i solnedgang, sier Tislevoll.

Hun har ingen motforestillinger mot utenlandske eiere av norske vindkraftverk. Midtfjellet er eid av det tyske investeringsfondet Aquila Capital.

– Det er bedre med en god utenlandsk eier enn en dårlig norsk. Våre erfaringer med Aquila så langt er gode. Den siste utvidelsen av vindparken hadde ikke vært mulig uten dem. De er solide eiere med mye kapital i ryggen, og bidrar dessuten aktivt med å støtte opp rundt lokale arrangementer, sier Tislevoll.

Søviknes: – Ingen endringer

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er osing og har i en årrekke hatt utsikt til Fitjar-møllene fra andre siden av Bjørnafjorden. Han sier regjeringen ikke planlegger noen endringer i dagens skatteregime for vindkraftkommuner.

– Det var en diskusjon om vindparkene i forbindelse med statsbudsjettet, men her er det ingen endringer på gang fra regjeringens side, sier Søviknes.

 

Får 1,5 millioner i året

I Rogaland ligger Høg-Jæren vindpark. Her har 32 vindmøller produsert strøm siden 2011. Parken er eid av det japanske selskapet Eurus Energy Europe, EWZ, et selskap eid av den sveitsiske byen Zurich, Norsk Vindpro og Norsk Vind Energi.

Vindparken ble i 2009 tildelt over 500 millioner i støtte fra Enova. Det var dengang 40 prosent av investeringskostnadene.

Høg-Jæren vindpark strekker seg over to kommuner, Time og Hå.

Ingen av kommunene har eiendomsskatt, men har en avtale med eierne av vindparken om at de hvert år får 1,5 millioner kroner som de kan bruke i kommunebudsjettene.

– Hos oss er disse pengene satt av til miljøtiltak og friluftsliv, sier Time-rådmann Trygve Apeland.

Fornøyd

Avtalen faller bort dersom kommunen innfører eiendomsskatt.

Apeland sier at de ikke har regnet på det, men at han anslår at dersom kommunen hadde hatt eiendomsskatt hadde de ikke fått inn mye mer penger.

– Vi er fornøyde med vindparken i vår kommune. All næring og virksomhet vil ha ringvirkninger for kommunen.

Ikke-tema

I Hå er ikke de 1,5 millionene øremerket. Der går pengene inn som et generelt tilskudd i kommunebudsjettet.

Rådmann Anne Berit Berge Ims sier at eiendomsskatt ikke er et tema i kommunen, og at de er fornøyde med den ordning de har med vindparken i dag.

– Vi er svært fornøyde med å ha vindparken i vår kommune. De pengene vi får er med på å gi våre innbyggere et bedre tilbud i kommunen.

Forsvar den lokale beskatningsretten!

Ordførermarkering fra fem kommunenettverk i Oslo 8. november 2017 om statsbudsjettet 2018.

Regjeringen har tatt første skritt for å avskaffe kommunenes eiendomsskatt, finansministeren har uttalt at all eiendomsskatt skal fjernes i denne stortingsperioden. Eiendomsskatt er vår eldste skatteform, den utgjør 12 milliarder kroner årlig til offentlig velferd i kommunene – og er en grunnpilar i vårt lokaldemokrati. Regjeringens forslag i statsbudsjettet 2018 om å fjerne eiendomsskatt på industrianlegg (prodúksjonsinstallasjoner og -utstyr) mangler «grønn logikk», og vil alene frata kommunene minst 1,2 milliarder kroner. Blir forslaget vedtatt, står resten av eiendomsskatten foran en snarlig avvikling.

http://www.sb2018.info/

Uttalelse fra LNVK til forslag for statsbudsjett 2018: Hvor ble det av distriktspolitikken?

Den eneste kommunale kompensasjonen ved vindkraftutbygging reduseres med regjeringens forslag om avvikling av eiendomsskatt på kraftlinjer. Forslaget i statsbudsjettet for 2018 er et hinder for kommunenes aksept av fremtidig vindkraftutbygging.

 

I 2030 er det anslått at rundt 30 % av Europas kraftbehov vil dekkes av vindkraft. Norge har noen av de beste vindressursene i Europa. Lokal aksept er avgjørende for at storsamfunnet skal kunne ta i bruk de beste vindressursene til produksjon av elektrisitet. Vindmøller båndlegger arealer, gjør inngrep i naturen – både fysisk og visuelt – og skaper med dette verdier ved inngrep i denne lokale naturen. Til vindkraftanleggene hører kraftlinjer for overføring av strømmen, og kraftlinjene medfører på samme måte inngrep i naturen.

 

Regjeringen foreslår å fjerne eiendomsskatten på overføringslinjer for kraft, herunder både kraftledninger og produksjonsledninger for vindkraft – produksjonslinjer på vannkraft er foreslått beskattet sammen med kraftanlegget, slik at dette reguleres ulikt for vind og vann.

 

LNVK motsetter seg reduksjon i den eneste kommunale kompensasjonsordning som gjelder for vindkraft. Det naturinngrepet linjene innebærer for lokal natur, vil ikke lenger bli kompensert med regjeringens forslag. For alle landets kommuner innebærer forslaget rundt 560 millioner kroner i reduserte inntekter årlig. Det innebærer svekket kommuneøkonomi og reduksjon i viktige velferdstilbud for innbyggerne. I tillegg innebærer forslaget en omfordeling til fordel for staten, som får økt sine skatteinntekter fra selskapsskatten når fradraget i selskapsskatten fra eiendomsskatten blir redusert.

 

Under Stortingets behandling av Energimeldingen fra 2016 uttalte en samlet komite at «det er viktig at lokalsamfunn får ta del i verdiskapingen som skjer ved etableringen av vindkraft». Regjeringspartiene går nå motsatt vei av det Stortinget uttrykte i juni 2016. Forslaget er dårlig distriktspolitikk, dårlig miljøpolitikk og dårlig klimapolitikk.

 

Eiendomsskatten på vindkraftanlegg er foreslått videreført, og LNVK er tilfreds med at vindkraftkommunene fortsatt skal få noe igjen for verdien av sin lokale natur. Samlet sett viser likevel Regjeringens forslag om å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk, herunder kraftoverføringslinjer, at distriktspolitikk og klimapolitikk ikke tas på alvor. Vindkraften er en del av det grønne skiftet, og skiftet forutsetter en kommunal aksept for utbyggingen. Den aksepten vil ikke bli gitt når lokalsamfunnene risikerer å bare sitte igjen med ulempene.

Pressemeldingen har gitt flere oppslag i media. Bl.a iFinnmark som bildet er hentet fra: https://www.ifinnmark.no/finnmark/skatt/hammerfest/taper-millioner-i-regjeringens-statsbudsjett-i-neste-omgang-tror-jeg-de-tar-bort-alt/s/5-81-611813

Artikkel i Nationen om Natturressursskatt

Vil ha ny skatteordning for vindkraft

Norske vindkraftskommuner ønsker nye skatteordninger for å gi forutsigbarhet til de berørte kommunene.

For å sikre lokal verdiskapning fra vindkraftutbygging, mener Vibeke Stjern, ordfører i Åfjord kommune (AP) at det må nye skatteordninger på plass. Hun mener at selv om vindkraftutbygginga kan sikre nye arbeidplasser, er ikke det nok for de fleste kommunene. http://www.nationen.no/distrikt/vil-ha-ny-skatteordning/

– Det er ganske heftig å si ja til å avse areal og det er store prosesser. Da er det greit å vite hva vi sitter igjen med. At en del av det økonomiske overskuddet ligger igjen i kommunen eller regionen. Akkurat på samme måte som vann, som har vært regulert i mange år, sier hun.

Naturressursskatt

Naturressursskatten er en særskatt for vannkraftselskap.

Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre den kommunen kraftverket ligger i, og 0,2 øre fylkeskommunen.

Skatten skal sikre kommunene en stabil del av de samlede skatteinntektene fra vannkraft.

Det er et slikt skatteregime vindkraftkommunene vil ha for sine kommuner.

Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner: Regjeringa 
bør skrinleggje forslaget om avvikling 
av eigedomsskatt på verk og bruk.

Naturressursskatt

Naturressursskatten sikrer kommuner med vannkraft en stabil del av skatteinntekten fra kraftverket. Det er samme type skatteløsning vindkraftkommunene ønsker seg.

– Utfordringen ligger i at hvis vi i Norge ønsker å bygge ut mer fornybar energi ved hjelp av vindkraft, bør det ligge noe igjen til kommunene, noe forutsigbart som vi vet er der. På samme måte som man på vann har naturressursskatten. Så istedenfor at alt skal gå til staten, bør det være en likefordeling til kommunene som har stilt disse ressursene til rådighet, sier Stjern.

Leder i Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner, Torfinn Opheim, støtter vindkraftkommunene i kravet om å få innført samme type skatt.

– Det at vindkraftkommunene vil ha samme type kompensasjon, for at de tar i bruk sine naturressurser er jo helt åpenbart. Jeg støtter dem 100 prosent. I sum har naturressursskatten en verdi på 1.3 milliarder kroner for vannkraftkommunene, sier han.

Leder i Energi- og Miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen mener at skattesystemet for vind bør være likere det som vannkraftbransjen har.

«Hvis vi i Norge ønsker å bygge ut mer fornybar energi ved hjelp av vindkraft, bør det ligge noe igjen til kommunene»

Vibeke Stjern, ordfører i Åfjord kommune

– Vi i Venstre er for en naturressurskatt på vind. Det er helt riktig at en større del av verdiskapningen skal ligge igjen hos de kommunene hvor vindkraften produseres.

Ordførere med vannkraft-protest. 191 ordførere og varaordførere har undertegnet en felles protest mot regjeringens kutt i eiendomsskattinntektene fra vannkraftanleggene.

Unngå forhandlinger

Stjern mener at det ikke kan være særlig vanskelig å få til en slik skatteordning. Hun tror også at det vil være lettere for kommunene å fatte vedtak om vindkraftprosjekter hvis det ligger en slik skatteordning i grunn.

– Jeg anser det her som en ganske enkel sak å få fikset. Man gjør det samme som for vann. Det er uholdbart at hver enkelt kommune må forhandle fram med vindkraftselskapene. De at de små kommunene i distriktene, som har mindre ressurser skal forhandle fram avtaler er ikke bra, og det er ikke forutsigbart, sier hun.

Ved å innføre en naturressurskatt vil man kunne unngå forhandlingssituasjonen mellom kommunene og vindskraftselskapene mener Elvestuen.

– Da blir det større forutsigbarhet for både vindselskapene og kommunene, og en større liket mellom de forskjellige prosjektene, sier han.