Innlegg fra Iver Nordseth i LNVK om vindkraft generelt og i et lokalt perspektiv

Vindkraft generelt – og i debatten i Aure kommune generelt. 

Over 80 % av verdens energibruk dekkes i dag av fossil energi (kull, olje, gass), og som gir en ødeleggende global oppvarming. Denne må reduseres kraftig de neste tiåra fram mot 2050!

Gjennom det grønne skiftet skal vi gradvis stanse bruk av fossil brensel på en rekke områder, ikke minst innafor transportsektoren (biler, ferger, hurtigbåter, fraktfartøy, fly m.v.).

Diskusjonen blir da om hvilke energiformer vi må/bør satse på for å dekke opp våre egne nasjonale behov for økt fornybar kraft, og for å bidra solidarisk internasjonalt med vårt fornybarpotensial.

Store mengder fornybar energiproduksjon med effektiv arealutnyttelse må til for å redde naturen/naturmangfoldet pga. temperaturstigninga, da den aller største trusselen mot artsmangfoldet er den faretruende oppvarminga av kloden vår ….

Vindkraft som nødvendig alternativ:

Vindkraft på land er etter lang tid med teknologiutvikling blitt lønnsom, og er pr. i dag det eneste konkurransedyktige alternativet for å oppnå et nødvendig grønt energiskifte på kort sikt, det vil si de nærmeste 10 – 15 åra.

I tillegg må vi intensivere forskinga som vil gjøre det raskest mulig lønnsomt å satse på havvind, som ennå ligger to til tre ganger høyere i pris enn vindkraft på land. Videre må det satses mer på solceller og bølge-/tidevannskraft. Vi er langt fra i mål med å dekke framtidens energibehov. Derfor vil alle de energiformene som er nevnt over, være nødvendig å satse på, skal vi nå målet om nok energi dekt fra en utslippsfri produksjon.

Lokal forankring/aksept:
Med vindkraftengasjement siden 1997, har jeg alltid hatt ei krystallklar oppfatning om at ei utbygging må ha ei solid lokal forankring, altså avhengig av et positivt vedtak i vertskommunen. Som all kraftutbygging, er vindkraft også konfliktfylt. Ved ei utbygging må en derfor balansere ulike hensyn som klassisk naturvern, kulturminner m.v. på den ene sida, og energibehov og mulighetene for lokal verdiskaping og ringvirkninger på den andre.

Det siste har dessverre så langt vært totalt fraværende i debatten omkring utbyggingsplanene både på Skardsøya – og flere andre steder.

Erfaringer fra allerede utbygde områder:

Her må vi også se på og vurdere de allerede utbygde områda, der de aller fleste er tilfredse, og de spådde negative konsekvensene – som det var nok av – er blitt langt mindre enn motstanderne spådde. Det var langt mellom påstander og realiteter. Dette må vi ha med oss!
Lave konflikter, og enda større ringvirkninger enn forventa – har vi mange gode eksempler på i nabokommunene Smøla og Hitra! Dyreliv og naturvern er balansert ut, og i begge kommunene har proaktiv og offensiv jobbing resultert i store næringsringvirkninger og skapt identitet, stolthet og optimisme!

Med erfaringene fra disse og andre kommuner, og nå også ikke minst fra Trøndelagskysten med storstilt vindkraftutbygging med tilhørende nett-infrastruktur, er det absolutt på sin plass å fokusere langt mer på utviklings- og verdiskapingsmulighetene som investeringene i 10-milliardsklassen vil gi i disse regionene. Dette er aktiv og god distriktspolitikk i praksis!

Utbygging på Skardsøya – eller ikke:

I Aure har debatten så langt dessverre vært svært ensidig og til dels usaklig, prega av massive
negative påstander fra motstanderne, og som har «skremt» mange fra å delta i debatten. Ringvirkninger og fordeler er beklageligvis helt fraværende!

Ei slik milliardinvestering i Aure kommune vil utvilsomt bidra direkte og indirekte til verdiskaping, sterke ringvirkninger og ikke minst store og nødvendige årlige inntekter til kommunen, grunneiere samt styrke næringslivet generelt.

Skardsøya er, slik jeg ser det, rette plassen i Aure kommune – av flere grunner:

1. Området er vurdert som klart best egnet – totalt sett – av aktuelle plasser (vind, geografisk plassering, linjetilknytning m.v.), både av Statkraft i 2010 og Njordr nå i 2018.

2. Området ligger nær allerede etablerte industriområder som Tjeldbergodden, Taftøy Industripark, Hitra Vindpark og Hitra Havn.

Et ja til utbygging på Skardsøya kombinert med et nei til eventuelle andre aktuelle områder i kommunen vil derfor være ei god og realistisk løsning! (Jf. uttale fra kommunen til Nasjonal Ramme for vindkraft, som skal vedtas i september/oktober).

Muligheter for betydelige lokale inntekter:

Undertegnedes forslag i kommunestyret om å nedsette et forhandlingsutvalg for å ivareta kommunens og lokalsamfunnets interesser overfor utbyggeren Njordr (som for øvrig fikk enstemmig tilslutning), har blitt kritisert kraftig fra framtredende personer på motstandssida. Utvalgets framforhandlede avtaleutkast ble referert for og utlevert til kommunestyret i møtet 11. juni i år. Der kunne vi konstatere at forhandlingsutvalget har gjort en fremragende jobb og oppnådd et resultat som ingen vertskommune tidligere kan vise til!

Det vil føre altfor langt å referere hovedpunktene i dette avtaleforslaget, men i tillegg til å få dekt saksbehandlingskostnader snakker vi om årlige kommunale inntekter i størrelsesorden 9–8211; 10mill.kr! Dette er midler som kommer hele kommunen til gode, og med de økonomiske utfordringene Aure kommune har framover, vil en være totalt avhengig av disse inntektene for å hindre nedbygging av tjenestetilbudet, samt skaffe midler til en aktiv næringssatsing i samhandling med lokalt næringsliv.

I tillegg inneholder forslaget såkalte avbøtende tiltak på Skardsøya-området på til sammen et engangsbeløp på ca.10mill.kr (Fiber, bygg/utkikkspunkt,veier/turveier/sykkelveier,bidrag til ny butikk på Vihals,……).

De 11 lokale grunneierne har også inngått egen avtale som kan gi betydelige inntekter, med utviklingsmuligheter for gardbrukerne og andre næringsdrivende/private i området.

Det vil være svært beklagelig; ja direkte misvisende; dersom disse viktige opplysningene ikke kommer godt nok fram før valget/folkeavstemninga i september.